Hopp til innhold

Aleksander Bergan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aleksander Bergan
Født1978Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseJournalist, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Aleksander Bergan (født 1978[trenger referanse]) er en norsk journalist og forfatter.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bergan jobbet tidligere som journalist i magasinet Mann.[1] Per 2021 jobber han i villmarksredaksjonen i Egmont, som utgir ukebladene Alt om fiske, Jakt og Villmarksliv.

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Bergan debuterte med romanen Fantombildet i 2013.[1][2] Fantombildet er en satirisk roman om jåleri, kjendiseri og selvbedrag. Den handler om det å leve i en tid hvor man forholder seg til andres tilsynelatende lykke.[1][2]

Han har også skrevet sakprosabøkene Norske Storjegere (2020)[3] og Legendariske Fiskere (2021), og vært en betydelig bidragsyter til boken Uteliv – Friluftsguide for turfolk (2018).

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 2013: Fantombildet (roman), Aschehoug
  • 2018: Uteliv – Friluftsguide for turfolk, Egmont Publishing (sakprosa)
  • 2020: Norske Storjegere, Egmont Publishing (sakprosa)
  • 2021: Legendariske Fiskere, Story House Egmont (sakprosa)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Skogrand, Merete (28. januar 2013). «- Der barn før ville bli brannmenn, vil de i dag bli kjendiser». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 28. november 2021. «- Jeg prøver å si noe om å leve i en tid hvor man forholder seg til andres tilsynelatende lykke, sier Aleksander Bergan (34) til Dagbladet. | Til daglig er han journalist i magasinet Mann, men er nå aktuell med romanen «Fantombildet». Han debuterer på Aschehoug, og har skrevet nærmere trehundre sider om hovedpersonen Casper Isaksen.» 
  2. ^ a b Stalsberg, Trine (9. februar 2013). «- Folk hadde trodd man var idiot!». www.klikk.no (på norsk). Besøkt 28. november 2021. «Ordene kommer fra forfatter Aleksander Bergans munn, men er en påstand fra en av karakterene som er å finne i Bergans debutroman «Fantombildet». Den tar for seg kjendisjag og jåleri, men også savn og verdivalg.» 
  3. ^ Norske storjegere (på norsk). Deichman.no. «En jegers evne til å overliste byttedyr har sikret familien, stammen eller lokalsamfunnet mat, og for det fikk han en særskilt posisjon i samfunnet. Norge har oppigjennom historien hatt mange gode jegere. Blant disse er det noen som har gjort seg spesielt bemerket. I denne boken får leseren en presentasjon av jaktbragdene til 25 menn og en kvinne, blant annet Jo Gjende, Helge Ingstad og Fritjof Nansen.»