Amnesty International

Amnesty International
Offisielt navn		Amnesty International
Stiftet		28. mai 1961 (Storbritannia)
Land		Storbritannia
Hovedkontor		London
Generalsekretær		Agnès Callamard
Virkeområde		Globalt
Medlemskap		Campaign to Stop Killer Robots[1]
Formål		Menneskerettsvern
Utmerkelser		12 oppføringer Nobels fredspris (1977)[2][3] Barcelonas æresmedalje (2003) FNs menneskerettighetspris (1978) Erasmusprisen (1976) Geuzenpenning (1987) Den europeiske menneskerettighetsprisen (1983) Hans Böckler-prisen (1988) Free Your Mind (1993) Olof Palme-prisen (1991) George Polk Award (1984) Æresmedlem av Frihetsordenen[4] Four Freedoms Award – Freedom of Speech
Grunnlegger(e)		Peter Benenson
Antall medlemmer		7 000 000[5][6] (2023)
Omsetning		309 000 000 euro (2018)[7]
Nettsted		amnesty.org

Nobels fredspris 1977

Amnesty International ble stiftet i 1961 av den engelske advokaten Peter Benenson på bakgrunn av en artikkel han skrev i avisen The Observer om to portugisiske samvittighetsfanger. Artikkelen fikk stor oppmerksomhet og førte til en brevskrivningskampanje for løslatelse av samvittighetsfanger i mange land.

Amnesty International er en verdensomspennende og medlemsstyrt organisasjon som jobber for at de grunnleggende menneskerettighetene skal være oppfylt for alle. Som følge av at de verken er politisk avhengige eller mottar noen form for statlig støtte står de fritt til å slå ned på menneskerettighetsbrudd uansett hvor de finner sted. Måten Amnesty jobber på er blant annet ved å aksjonere og få folk til å underskrive på appeller. Ved å få mennesker fra hele verden til å sette søkelyset på overgrep som finner sted, håper Amnesty at man får stoppet overgrepene.

I dag har organisasjonen rundt 7 millioner medlemmer, støttespillere og abonnenter i mer enn 150 land.^[8] Ved Amnesty Internationals internasjonale sekretariat i London arbeider over 400 personer.

I 1977 ble organisasjonen hedret med Nobels fredspris for arbeidet med å forsvare menneskerettigheter over hele verden.

Amnesty Internationals norske avdeling ble stiftet på FNs menneskerettighetsdag 10. desember 1964. I begynnelsen ble organisasjonen drevet kun på frivillig basis, først i 1976 ble det besluttet av styret å opprette en halv stilling som daglig leder.

I 1977 ble Amnesty International tildelt Nobels fredspris av Det Norske Nobelinstitutt for å levendegjøre FNs menneskerettserklæring og for å trygge grunnlaget for frihet, rettferd og fred i verden. Prisen sørget for at den jevne veksten som hadde vedvart siden stiftelsen nå økte kraftig.

I dag har Amnesty International i Norge over 70 fast ansatte på hovedkontor i Oslo og fem distriktskontorer^[9]. I Oslo for region Øst^[10], Stavanger for region Sør^[11], Bergen for region Vest^[12], Trondheim for region Midt^[13] og Tromsø for region Nord.^[14]

Amnesty har i dag over 55 000 medlemmer og 60 000 sms-aktivister i Norge. I tillegg finnes det en rekke aktive Amnesty-grupper, som er student-grupper, ungdomsgrupper og lokalgrupper.^[15] Landsmøtet velger annet hvert år styret i Amnesty International i Norge. Styreleder er Thea Schjødt (2020-dags dato)^[16].

Amnesty Internationals arbeid går ut på å etterforske, å informere og å aksjonere. Amnesty har 300 etterforskere ved hovedkontoret i London som reiser rundt i verden for å dokumentere brudd på menneskerettighetene, og det Amnesty oppdager, blir formidlet videre gjennom en rekke kanaler. Sosiale medier brukes flittig for at medlemmer og andre interesserte kan følge med på arbeidet. Blant annet kan man følge Amnesty International i Norge på Facebook^[17], Instagram^[18], Twitter^[19], YouTube^[20] og på organisasjonens nettside.^[21]

Amnesty har et bredt arbeidsfelt innenfor menneskerettighetsarbeid som spenner fra kamp mot dødsstraff og tortur til vold mot kvinner og fattigdom.

• I 2011 vil for eksempel Amnesty arbeide for næringslivets samfunnsansvar og for at bedrifter skal slutte seg til UN Global Compact^[22] for etisk næringsvirksomhet.
• Amnesty retter også dette året søkelyset på slumboeres rettigheter.^[23]
• Generelt er Amnesty blant annet kjent for å bekjempe dødsstraff uavhengig av hvorfor eller hvordan straffen blir gjennomført.
• Amnesty har dokumentert bruk av tortur i halvparten av verdens land^[24], og kampen mot tortur har vært en av Amnestys kjernesaker siden grunnleggelsen.
• Amnesty ser på vold mot kvinner som et omfattende menneskerettighetsproblem som rammer mennesker i alle land
• Amnesty er også kritisk til norsk asyl- og flyktningspolitikk og måten norske myndigheter omtaler både politikken og asylsøkerne i offentligheten.^[25]

Amnesty International utarbeidet en rapport om Kinas brudd på menneskerettigheter i forkant av Sommer-OL 2008.^[26] I en rapport fra 2008 anslo Amnesty International - basert på offentlig tilgjengelig informasjon - at Kina henrettet 470 mennesker og dømte 1 860 til døden i 2007^[27]. Siden Kina ikke offentliggjør statistikk relatert til dødsstraff, kan tallene være høyere, og den USA-baserte organisasjonen Dui Hua Foundation anslår at det ble gjennomført 6 500 henrettelser i Kina i 2007^[28].

Den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010, noe som ble fordømt av kinesiske myndigheter. Xiaobo ble i 2009 dømt til 11 års fengsel for "undergravende virksomhet" etter å ha støttet Charter 08 som krever demokratiske reformer i Kina. Amnesty stilte krav til at han skulle løslates, og krevde at han i fangenskap ikke skulle tortureres eller mishandles, og at han skulle få treffe både familie og advokater. Amnesty arrangerte flere aksjoner og demonstrasjoner til støtte for Xiaobo, blant annet i tiden etter at han ble tildelt fredsprisen. Xiaobo ble løslatt 26. juni 2017 og døde av leverkreft 13. juli 2017.

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 fant Amnesty International bevis på omfattende krigsforbrytelser.

• Russiske styrker angrep sivile mål med upresise våpen som drepte og ødela vilkårlig ^{[29] [30]}
• Russiske styrker brukte klaseammunisjon ^[29]
• Sivile ble beskutt under evakuering ^[31]

• (no) Amnesty International Norge
• (en) Amnesty International