Revolusjonen på Zanzibar

Revolusjonen på Zanzibar
Unguja og Pemba, de to hovedøyene på Zanzibar
Dato 12. januar 1964 Sted Zanzibar Resultat De revolusjonære vant Sultanatet Zanzibar avviklet
Stridende parter
Sultanatet Zanzibar	Revolusjonære
Kommandanter og ledere
Jamshid bin Abdullah av Zanzibar	John Okello
Styrker
Zanzibars politistyrke	600-800 mann

Revolusjonen på Zanzibar fant sted 12. januar 1964. Revolusjonen førte til at sultanen av Zanzibar ble avsatt og avsluttet en 200 års arabisk dominans av øyene. Videre førte maktskiftet til sammenslutning med Tanganyika og den nye statsdannelsen Tanzania.

Etter at omanerne tok kontrollen over øyene fra portugiserne fra 1728, var disse et biland under Oman, og disse beholdt makten over området selv etter 1890 da øyene ble et britisk protektorat. Den arabiske minoriteten beholdt videre makten etter at øyene fikk sin selvstendighet fra Storbritannia i 1963. Til tross for at partiet Afro-Shirazi Party (ASP) vant parlamentsvalget i 1963 med 54 prosent av stemmene, ble partiet kraftig underrepresentert i parlamentet, noe som førte til en stor frustrasjon. Partiet allierte seg da med Umma-partiet som bestod av arabiske sosialister.

Tidlig om morgenen 12. januar 1964 mobiliserte ASP-medlemmet John Okello mellom 600 og 800 revolusjonære på hovedøya Unguja. Etter å ha slått landets politistyrker og beslaglagt deres våpen, fortsatte opprørerne til Steinbyen hvor de styrtet sultanen Sayyid Jamshid ibn Abdullah og dennes regjering. Etterdønningene etter opprøret krevde et stort antall liv, særlig arabere og sørasiater. Antallet er omstridt, men varierer mellom noen hundre og opp til 20 000. ASP-lederen Abeid Karume ble landets nye president og statssjef. Umma-partiet fikk regjeringssjefen.

Den nye regjeringens åpenbare kommunisttilknytninger skapte uro i Vesten og siden Zanzibar lå under Storbritannias interesseområde planla den britiske regjeringen å gripe inn. Men den fryktede kommunistiske maktovertakelsen kom aldri og britiske og amerikanske statsborgere kunne lett evakueres, slik at det aldri ble noe grunnlag for britisk inngripen.

De kommunistiske makthaverne i Kina, Øst-Tyskland og Sovjetunionen knyttet tidlig kontakter med den nye regjeringen ved tidlig å anerkjenne de nye makthaverne og ved å sende rådgivere. Karume forhandlet fram en sammenslåing av Zanzibar med Tanganyika, noe som førte til den nye statsdannelsen Tanzania; noe som av datidens observatører ble ansett som et forsøk på å forhindre spredning av kommunismen på Zanzibar.