Bruker:Ovesen/sandkasse3

Fiskens anatomi eller fiskens oppbyggning er en oversikt over fiskens kropp og struktur. Fisker er tilpassset et liv i vann og kroppen er bygd opp tilpasset vannets egenskaper. Vann har større tetthet enn luft, det inneholder en liten del oppløst oksygen og absorberer mer lys enn luft.

Fisker finnes med en rekke forskjellige kroppsformer. Kroppen er delt inn i hode, kropp og hale, en inndelingen som ikke alltid er synlig utvendig. Den er ofte strømlimjeformet, som hos hurtigsvømmende fisk som makrell, og sammentrykt, enten horisontalt eller vertikalt.

Enkelte arter har lysorganer. Dette er enten kjertler i huden som skiller ut stoff som sender ut lys i reaksjon med oksygenet i sjøen, eller mer komplisert bygde lysorganer der lyset blir sendt ut av symbiontiske bakterier som finnes i organet. Organet blir brukt til å fange bytte eller for å forvirre fiender.

Sidelinjen er et organ som blir brukt til å oppdage bevegelse og vibrasjoner i det omgivende vannet. Hos de fleste arter består det av en linje med respetorer langs hver side av fisken.

Bruskfisker har elektrorespetorer, kallt Lorenzinis ampuller, som registrer elektriske utladninger i omgivelsene.

Hode består av snute, fra øyet til det fremste punktet på overkjeven, gjellelokk og forgjellelokk (utenom haier) som kan ha pigger, underkjeve og kinn.

Niøyer har en munn som er formet som en sirkulær skive. Hos de fleste kjevemunner er det stort sett tre forskjellige munnstillinger. Terminal vil si at begge kjevene er like lange, underbitt vil si at underkjeven er lenger enn overkjeven og overbitt vil si at overkjeven er lenger enn underkjeven. Noen arter har utviklet en sugemunn.

Noen arter har føletråder rundt eller under munnen og pigger i varierende antall og størrelse på hodet. Neseåpningene er ikke forbundet med svelget som hos mange andre dyr, men er åpninger som leder vann forbi sansecellene i lukteorganet og ut igjen.

Fisk som lever av plankton og fisker med rørformet munn (nålefiskfamilien) kan mangle tenner. Alle andre har tenner, men det finnes en hel rekke forskjellige utforminger alt etter levevis og føde. Rovfisker har ofte skarpe og spisse tenner langt fremme i munnen for å holde byttet fast. Planteetere har ofte flate tenner som egner seg til å knuse plantemateriale, mens fisk som spiser korall har beinplater til å knekke løs korallbiter.

Alle fisker har finner og de finnes i en rekke forskjellige former og størrelser. Hos de fleste beinfisker består finnene av et tynt hudlag spent utover et skjelett av bein. Hos haier og skater er ofte finnene stivere og mer kjøttfulle. Finnene er enten parete, som brystfinner, eller uparete som halfinnen.

Finnene har flere bruksområder. Den viktigste oppgaven er å la fisken bevege seg i vannet, men de blir også brukt til å gi signaler til artsfrender eller fiender. Noen arter kan også låse piggstrålene i finnene som forsvar.

Skjelettet i finnene hos beinfisker kan bestå av kun piggstråler, kun bløtstråler eller en kombinasjon av disse. Piggstrålene er forbeinete og stive som i ryggfinnen hos berggylte, mens bløtstråler er mye mer bevegelige, kan være leddete og ofte forgrenet.

• Ryggfinnene er plassert på ryggen. Enkelte arter kan ha opptil tre stykker. Hovedfunskjonene er å hindre fiske i å rulle, og assistere i hurtige kroppsbevegelser.
  • Hos marulker er den fremste finnestrålen i første ryggfinne omdannet til et «fiskeredskap» som de bruker til å lokke til seg byttedyr.
• Halefinnen er festet til bakkroppen ved haleroten.

• • Halen kan være heterocerk, som betyr at den er usymmetrisk.
    • Epicerk betyr at ryggsøylen bøyer opp i den øvre fliken av halefinnen som er lengst (som hos haier).
    • Hypocerk betyr at ryggsøylen bøyer ned i den nedre fliken av halefinnen som er lengst (som hos flygefisker).
  • Protocerk betyr at halefinnen fortsetter rundt ryggsøylen.
  • Difycerk betyr at halefinnen har symmetrisk buk og ryggside som hos lungefisk
  • Homocerk betyr at finnen har et symmetrisk ytre med usymmetrisk skjelett. Dette er vanlig hos de fleste ekte beinfisker og kan gi flere forskjellige former.
    • Halefinnen kan være avrundet i enden.
    • Halefinnen kan være rett i enden.
    • Halefinnen kan være formet som en gaffel.
    • Halefinnen kan ha en kurve innover.
    • Halefinnen kan ha en kurve utover.
• Gattfinnene er plassert bak gattåpningen (tarmåpning). Den blir brukt til å stabilisere fisken mens den svømmer.
• Brystfinnene er plassert på begge sider av kroppen, vanligvis like bak gjellene. Disse tilsvarer frembena på landlevende virveldyr.
  • Noen fisker, som hai, har utviklet brystfinnene til «vinger» for å skape ekstra løftekraft og for å holde dybden. Flygefisker bruker brystfinnene til å holde seg i luften under sine korte «flyturer».
  • Hos andre arter, som slamkrypere, blir brystfinnene brukt som til å «gå» bortover bunnen.
  • Noen arter, som knurr, har 2-3 frie stråler i brytsfinnene. Disse fingerlignende utvekstene blir brukt til å «gå» på bunnen, men også som føle og smaksorgan.
• Bukfinnene er parete finner som er plassert under brystfinnene på begge sider av kroppen. De tilsvarer bakbena på landlevende virveldyr.
  • Hos kutlingene er bukfinnene ofte vokst sammen til en sugekopp.
• Fettfinnen er en myk hudfold som finnes bak ryggfinnene hos noen grupper av fisk.

---

• Some types of fast-swimming fish have a horizontal caudal keel just forward of the tail fin. This is a lateral ridge on the caudal peduncle, usually composed of scutes (see below), that provides stability and support to the caudal fin. There may be a single paired keel, one on each side, or two pairs above and below.
• Finlets are small fins, generally behind the dorsal and anal fins (in bichirs, there are only finlets on the dorsal surface and no dorsal fin). In some fish such as tuna or sauries, they are rayless, non-retractable, and found between the last dorsal and/or anal fin and the caudal fin.

For every fin, there are a number of fish species in which this particular fin has been lost during evolution.

In many species of fish, fins have been modified to allow internal fertilization.

A gonopodium is a modified anal fin in males of certain species of live-bearing fish in the families Anablepidae and Poeciliidae. It is movable and used to impregnate females during mating. The male's anal fin’s 3rd, 4th and 5th rays are formed into a tube like structure in which the sperm of the fish is ejected. In some species, the gonopodium may be as much as 50% of the total body length. Occasionally the fin is too long to be used, as in the "lyretail" breeds of Xiphophorus helleri. Hormone treated females may develop gonopodia. These are useless for breeding. One finds similar organs having the same characteristics in other types of fish, for example the andropodium in the Hemirhamphodon or in the Goodeidae.

When ready for mating, the gonopodium becomes “erect” and points forward, towards the female. The male shortly inserts the organ into the sex opening of the female, with hook-like adaptations that allow the fish to grip onto the female to insure impregnation. If a female remains stationary and her partner contacts her vent with his gonopodium, she is fertilized. The sperm is preserved in the female's oviduct. This allows females to, at any time, fertilize themselves without further assistance of males.

Male cartilaginous fish have claspers modified from pelvic fins. These are intromittent organs, used to channel semen into the female's cloaca during copulation.

The outer body of many fish is covered with scales. Some species are covered instead by scutes. Others have no outer covering on the skin; these are called naked fish. Most fish are covered in a protective layer of slime (mucus).

There are four types of fish scales.

1. Placoid scales, also called dermal denticles, are similar to teeth in that they are made of dentin covered by enamel. They are typical of sharks and rays.
2. Ganoid scales are flat, basal-looking scales that cover a fish body with little overlapping. They are typical of gar and bichirs.
3. Cycloid scales are small oval-shaped scales with growth rings. Bowfin and remora have cycloid scales.
4. Ctenoid scales are similar to the cycloid scales, with growth rings. They are distinguished by spines that cover one edge. Halibut have this type of scale.

Another, less common, type of scale is the scute, which is:

• an external shield-like bony plate, or
• a modified, thickened scale that often is keeled or spiny, or
• a projecting, modified (rough and strongly ridged) scale, usually associated with the lateral line, or on the caudal peduncle forming caudal keels, or along the ventral profile. Some fish, such as pineconefish, are completely or partially covered in scutes.

• The gas bladder, or swim bladder, is an internal organ that contributes to the ability of a fish to control its buoyancy, and thus to stay at the current water depth, ascend, or descend without having to waste energy in swimming. It is often absent in fast swimming fishes such as the tuna and mackerel families.
• Certain groups of fish have modifications to allow them to hear, such as the Weberian apparatus of Ostariophysians.
• The gills, located under the operculum, are a respiratory organ for the extraction of oxygen from water and for the excretion of carbon dioxide. They are not usually visible, but can be seen in some species, such as the frilled shark.
• The labyrinth organ of Anabantoidei and Clariidae is used to allow the fish to extract oxygen from the air.
• Gill rakers are bony, finger-like projections of the gill arch filaments which function in filter-feeders in retaining food organisms.
• Electric fish are able to produce electric fields by modified muscles in their body.
• Many fish species are hermaphrodites. Synchronous hermaphrodites possess both ovaries and testes at the same time. Sequential hermaphrodites have both types of tissue in their gonads, with one type being predominant while the fish belongs to the corresponding gender.^[1]

• Fish development
• Ichthyology terms
• Fish measurement

(en) Fish anatomy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons