Samsara

Saṃsāra (Mal:Lang-sa) betyr «å strømme» eller «å flyte» på sanskrit og refererer til den endeløse syklusen av fødsel, død og gjenfødelse som eksisterer i hinduisme, buddhisme og jainisme. Begrepet beskriver den kontinuerlige vandringen av sjeler gjennom ulike eksistensformer, drevet av karma. En som gjennomgår saṃsāra, kalles en samsari.

Saṃsāra er en fundamental doktrine i indiske religiøse tradisjoner, og beskriver den gjentatte gjenfødelsen som sjelen (eller bevisstheten) gjennomgår. Denne syklusen er nært knyttet til konseptet om karma, der ens handlinger i tidligere liv påvirker ens fremtidige eksistensform.

I hinduismen er saṃsāra drevet av karma, der sjelen (atman) reinkarneres i en ny kropp basert på tidligere livs handlinger. Målet er å oppnå moksha, frigjøring fra denne syklusen, som skjer når sjelen realiserer sin identitet med det guddommelige (Brahman). Moksha kan nås gjennom ulike veier, inkludert:

• Jnana yoga – visdom og selvinnsikt
• Bhakti yoga – hengivenhet til en guddom
• Karma yoga – uselviske handlinger
• Raja yoga – meditasjon og åndelig disiplin

I buddhismen er saṃsāra syklusen av gjenfødelse som opprettholdes av tanha (begjær) og avidya (uvitenhet). Buddhister søker å oppnå nirvana, en tilstand av opphør av lidelse, ved å eliminere begjær og overvinne uvitenhet gjennom den åttedelte vei. Gjenfødelsen forstås som en kontinuitet av bevissthetsprosesser snarere enn en permanent sjel.

Saṃsāra visualiseres ofte i buddhistisk ikonografi gjennom Bhavachakra (livshjulet), hvor:

• De seks verdener representerer ulike eksistenstilstander (guder, halvguder, mennesker, dyr, sultne ånder og helvetesvesener).
• Mara symboliserer kreftene som binder individet til denne syklusen.
• Dharma er veien til frigjøring.

I jainisme er saṃsāra også drevet av karma, men forstått som et materielt stoff som fester seg til sjelen. For å oppnå frigjøring (moksha), må man rense sjelen gjennom:

• Streng ahimsa (ikke-vold)
• Meditasjon og asketisme
• Fullstendig oppgivelse av sanselige begjær

Jainismen lærer at saṃsāra er en lidelsesfull tilstand og at kun de mest asketiske munkene, kalt kevalins, kan oppnå fullstendig frigjøring.

I motsetning til kristendom, islam og jødedom, hvor tidens gang ofte sees som lineær (med en begynnelse og slutt, inkludert skapelse og dommedag), er saṃsāra en evig syklus uten en definitiv begynnelse eller slutt. Det finnes ingen skapergud i disse tradisjonene, og frigjøring skjer gjennom individuell innsats snarere enn guddommelig nåde.

For å unnslippe saṃsāra må man:

• I hinduismen – realisere atman som identisk med Brahman og oppnå moksha.
• I buddhismen – følge den åttedelte vei for å nå nirvana.
• I jainismen – rense sjelen gjennom ahimsa, askese og innsikt.

• Karma
• Moksha
• Nirvana
• Ahimsa
• Reinkarnasjon
• Dharma