Einar Smith
| Einar Smith | |||
|---|---|---|---|
 Einar Smith, fotografert før 1916. Fotograf ukjent. Bildet er fra boken Norske og arkitekter. Kort oversigt over Den norske ingeniørforenings og Norske arkitekters landsforbunds historie, samt biografiske oplysninger om de to organisationers nulevende medlemmer med portrætter (Abels kunstforlag: Kristiania, 1916) | |||
| Født | 20. aug. 1863[1][2] Christiania | ||
| Død | 13. juni 1930[3][2] (66 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Oslo ingeniørhøgskole Technische Universität Berlin | ||
| Søsken | Ove Ekman Anna Smith | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Vasaordenen | ||
Einar Smith (1863–1930) var en norsk arkitekt.
Familie
[rediger | rediger kilde]Einar Smith var sønn av kjøpmann Jens Emil Smith (født 29. oktober 1820 i Christiania, død 22. august 1868 samme sted) og Ingeborg Birgitte (Bergitte) Olsen (født 28. september 1818 i Christiania).[4]
Han var bror av operasangerinnen Anna Smith[5] og halvbror av arkitekten Ove Ekman.[6]
Arkitektpraksis
[rediger | rediger kilde]I 1890 startet han arkitektkontoret Ekman & Smith sammen med halvbroren Ove Ekman. Omkring år 1910 utvidet de praksisen da Carl Michalsen ble tatt opp som kompanjong. Kontoret ble da hetende Ekman, Smith & Michalsen.[7]
Fra 1923 ble Carl Michalsens sønn Eystein Michalsen tatt opp i firmaet, som drev videre som arkitektkontoret Michalsen, Smith, Michalsen i Oslo. Sammen med Kristian Biong tegnet de Den norske Creditbanks bygning i Oslo (1923–26).[8]
Verker (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Einar Smith tegnet bygninger for både privatpersoner og firmaer. I listen nedenfor er Smith eneansvarlig for tegningene med mindre annet er anført.
- Villa, Niels Juels gate 13, Oslo (1888)[9]
- Brugata 11, Oslo (ca. 1889)
- Hotel Metropole, Kongens gate 33/Karl Johans gate 16b, Oslo – Ekman & Smith (1890)
- Centralgården, Lille Grensen 7, Oslo – sammen med Ove Ekman; bygningen fra 1875 ble i 1892 ombygd etter Smith & Ekmans tegninger (1892)
- Vestheim skole, Oslo – Ekman & Smith (1893)
- Cirkusbygningen, Oslo (1895)
- Gallusgården, Drammensveien 45, Oslo – Ekman & Smith (1895)[10]
- Eilert Sundts gate 4, Oslo – siden 1998 anvendt som Thailands ambassade (1898)[11]
- Brødrene Ottesens Eftf. Dampchokoladefabrik, Nedre Vaskegang 2, Christania – Ekman & Smith (1898)
- Mogens Thorsens gate 9, Oslo – Ekman & Smith (1898–1899)[12]
- Gabels gate 41, Oslo – Ekman & Smith (ca. 1898–1899)[13]
- Frogner skole, Niels Juels gate 52, Oslo – Ekman & Smith (1899)
- Nedre gate 5, Oslo – Ekman & Smith (1899)
- Nedre Slottsgate 8, Oslo – Ekman & Smith. Siden 1992 del av Steen & Strøms bygningskompleks (1900)
- Bakkehaugen gård, Oslo – ny hovedbygning (1910)
- Villa, Bygdøynesveien 13 – Ekman, Smith & Michalsen (1916)
- Vangs Sparebank, senere Sparebanken Hedmark, Hamar – Ekman, Smith & Michalsen (1918)
- Den norske Creditbank, Oslo – hovedarkitekt var Kristian Biong, med bidrag fra Smith, Carl Michalsen og Eystein Michalsen (1923–1926)
- Sinsen hageby, Oslo – sammen med Edgar Smith Berentsen (1930-1940)
- Pausvillaen (Christian Benneches vei 6)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no, besøkt 24. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 0b5a034a-d56a-4d58-933a-d7c6b5f25f26, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Einar_Smith, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ [https://nkl.snl.no/Einar_Smith «Einar Smith – Norsk kunstnerleksikon»]. Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. februar 2017. «Familierelasjoner: Sønn av Bergitte Olsen / Jens Emil Smith»
- ^ Thomle, E.A. (1849-1936) (1893). «Berentsen (Behrens), Berent Martin». Biografiske Efterretninger om Studenterne fra Aaret 1868: samlede i Anledning af deres 25 Aars Studenter-Jubilæum. Christiania. s. 19.
- ^ «Einar Smith – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 23. februar 2017.
- ^ «Einar Smith – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 23. februar 2017.
- ^ Lie, Einar (1998). Den norske creditbank 1982-1990: en storbank i vekst og krise. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200127540.
- ^ «Arc! 3 - Niels Juels gate 13». www.arkitekturhistorie.no. Besøkt 24. februar 2017.
- ^ «Arkitekturhistorie - Gallusgården, Drammensveien 45». www.arkitekturhistorie.no. Besøkt 24. februar 2017.
- ^ Lokalhistoriewiki, jf. Artemisia.no
- ^ «Arkitekturhistorie - Mogens Thorsens gate 9». www.artemisia.no. Besøkt 24. februar 2017.
- ^ «Arkitekturhistorie - Mogens Thorsens gate 9». www.artemisia.no. Besøkt 24. februar 2017.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.