DDRs nasjonalpris
DDRs nasjonalpris (tysk: Deutscher Nationalpreis, NP) var en orden utdelt i DDR.[1] Ordenen fantes i tre ulike klasser for vitenskapelig, kunstnerisk og annen fortjenestefull innsats. Når det gjaldt vitenskapelige bidrag, ble ofte prisen gitt til forskergrupper og ikke enkeltindivider.
Historie
[rediger | rediger kilde]DDRs nasjonalpris ble utdelt 7. oktober, Republikkens Dag, hvert år fra 1949. Den ble gitt for «fremragende kreativt arbeid i feltene vitenskap og teknologi, viktige matematiske og vitenskapelige oppdagelser og teknologiske oppfinnelser, introduksjon av nye arbeids- og produksjonsmetoder» og «fremragende arbeider og fortjenester i områdene kunst og litteratur». Denne høythengende ordenen kunne gis til østtyske borgere, grupper og utlendinger hvis de hadde gitt viktige bidrag til sosialistisk kultur og vitenskap.[trenger referanse]
Nasjonalprisen fantes i tre klasser, med korresponderende pengeutdelinger for hver klasse. Første klasse hadde en pengetildeling på 100 000 DDR-Mark, andre klasse; 50 000 DDR-Mark og tredje klasse; 25 000 DDR-Mark.[trenger referanse]
Selve medaljen er rund, gulldekket og 26 millimeter i diameter. Den har et portrett av Goethe omgitt av ordene Deutsche Demokratische Republikk på fremsiden. På baksiden finner man ordenen National-preis omsirklet av laurbærblader. Båndet til medaljen består av vertikale striper i de nasjonale farver; rødt, sort og gull med DDRs riksvåpen i gull festet til senter av båndet. Medaljen ble båret på øvre høyre side av brystet.
Kjente mottagere
[rediger | rediger kilde]- 1949: Heinrich Mann, Fred Oelßner, Hermann Abendroth, Jürgen Kuczynski, Erich Engel
- 1950: Hans Boegehold, Hugo Schrade, August Klemm, Hans Marchwitza, Eduard Maurer
- 1951: Bertolt Brecht, Jurij Brězan, Cuno Hoffmeister, Anna Seghers, André Asriel, Erika Mann, Eduard Claudius
- 1952: Walter Arnold, Max Burghardt
- 1953: Eberhard Schmidt
- 1954: Friedrich Behrens, Max Burghardt, Eduard Maurer, Ehm Welk
- 1955: Ernst Bloch, Hans Marchwitza, Erwin Strittmatter
- 1957: Franz Fühmann, Erich Engel
- 1958: Bruno Apitz, Manfred von Ardenne
- 1959: Stefan Heym, Alfred Lemmnitz, Erwin Kramer, Walter Arnold, Kurt Barthel, Gret Palucca, Ludwig Deiters, Werner Bergmann, Anna Seghers, Robert Havemann
- 1960: Karl Ewald Böhm, Werner Eggerath
- 1961: Helmut Baierl, Erich Brehm
- 1963: Bruno Apitz, Horst Drinda, Gisela May
- 1964: Christa Wolf, Jurij Brězan, Harry Thürk, Hans Marchwitza
- 1965: Manfred von Ardenne
- 1966: Horst E. Brandt, Ernst Busch
- 1967: Lea Grundig, Theo Balden
- 1968: Lothar Bellag, Werner Bergmann, Manfred Krug
- 1969: Alfred Kurella, Horst E. Brandt, Theo Adam, Otto Braun
- 1970: Helmut Baierl, Horst Drinda, Peter Edel, Johann Cilenšek
- 1971: Horst E. Brandt, Werner Bergmann, Horst Drinda, Kurt Böwe, Günter Caspar, Manfred Krug, Anna Seghers
- 1972: Curt Querner, Peter Schreier
- 1973: Hannelore Bey, Hermann Kant, Gisela May
- 1974: Peter Hacks, Hans Koch, Franz Fühmann, Jürgen Kuczynski, Frank Schöbel
- 1975: Frank Beyer, Jurek Becker
- 1976: Theo Balden, Jurij Brězan, Angelica Domröse
- 1977: Peter Hacks, Harry Thürk
- 1979: Ernst Busch, Peter Damm
- 1980: Heiner Carow
- 1981: Gret Palucca
- 1982: Puhdys, Kurt Masur
- 1983: Hermann Kant
- 1984: Karat (band), Reinhard Lakomy
- 1985: Kurt Demmler
- 1986: Heiner Müller
- 1987: Christa Wolf, Lothar Bellag, Ruth Berghaus
- 1988: Category Science and Technology: Forskerkollektiv i Dresden (For utvikling av Megabit-Chip); Volker Braun
- 1989: Günter de Bruyn (avslo), Gerhard Schöne, Ingrid Mittenzwei
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Abkürzungsverzeichnis | Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur». www.bundesstiftung-aufarbeitung.de. Besøkt 28. januar 2020.