Zine El Abidine Ben Ali

Zine El Abidine Ben Ali
Født		3. sep. 1936[1][2][3][4] Hammam Sousse (fransk protektorat av Tunisia)
Død		19. sep. 2019[5][2][4][6] (83 år) Jidda
Beskjeftigelse		Politiker, diplomat
Embete		Tunisias president (1987–2011) Organisasjonen for afrikansk enhets formann (1994–1995) Tunisias regjeringssjef (1987–1987) Tunisias innenriksminister (1986–1987)
Utdannet ved		École spéciale militaire de Saint-Cyr
Ektefelle		Leila Trabesi (1992–) Naïma Ben Ali (1964–1988) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Søsken		Habib Ben Ali
Barn		Nesrine Ben Ali
Parti		Det sosialistiske destur-partiet (1986–1988) Rassemblement constitutionnel démocratique (1988–2011) partiløs (2011–)
Nasjonalitet		fransk protektorat av Tunisia (–1956) Tunisia (1956–)
Gravlagt		Al-Baqi'
Utmerkelser		8 oppføringer Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1991)[7] Kjede av Stjerneordenen (2003)[8] Storkors av Æreslegionen (1989) Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (1989)[9] Storkorset av Infante Dom Henriks orden (1995)[10] Storkors av Det gode håps orden (1995) (deles ut av: Nelson Mandela)[11] Den nasjonale fortjenstorden (2005)[12] Storkors av Den hellige Carls orden (2006) (deles ut av: Albert II av Monaco)[13]
Zine El Abidine Ben Ali på Commons

Zine El Abidine Ben Ali (født 3. september 1936 i Hammam-Sousse i Tunisia, død 19. september 2019 i Jidda^[14][15]) var en tunisisk politiker. Han var president i Tunisia fra 7. november 1987 til 14. januar 2011. Han var landets andre president siden det ble uavhengig fra Frankrike i 1956.

Som ung mann ble han sendt til Frankrike for å få militær utdanning. Han tok denne ved École spéciale militaire de Saint-Cyr og artilleriskolen i Châlons-sur-Marne. Deretter fortsatte han sin militærkarriere i USA.^{[trenger referanse]}

Etter å ha kommet tilbake til Tunisia ble han i 1964 utpekt til å opprette et militært sikkerhetsdepartement; han ledet dette til 1974. I 1977 ble han generaldirektør for nasjonal sikkerhet etter en periode som militærattache i Marokko. Det neste oppdraget var som ambassadør til Polen, etterfulgt av embetet som sjef for den nasjonale sikkerhetstjenesten og statssekretær. Han fikk denne jobben på et tidspunkt hvor radikale islamister økte sin aktivitet. Hans suksess i håndteringen av dette problemet førte til at han ble innenriksminister,^{[trenger referanse]} en stilling han hadde inntil president Habib Bourguiba utnevnte ham til statsminister i oktober 1987.

7. november 1987 avsatte Ben Ali i et statskupp president Bourguiba, som siden 1975 hadde hatt embetet på livstid. Han fikk noe støtte fra folket, fordi det var bekymringer rundt Bourguibas helse, spesielt mistanke om tiltagende senilitet.^{[trenger referanse]} Syv leger signerte før kuppet en erklæring om at Bourguiba var uegnet til å styre landet.

Ben Ali fortsatte sin forgjengers uavhengige utenrikspolitikk og de økonomiske programmer som hadde ført til økonomisk vekst siden tidlig i 1990-årene. En rekke større offentlige prosjekter har blitt satt i gang under hans styre, men arbeidsledighet var fortsatt det største økonomiske problem i landet.

En annen side ved presidentembetet som ble ført videre var en autoritær tilnærming til politikken, og en personkult. Det meste av nyhetene i tunisiske aviser er på en eller annen måte knyttet til presidenten på en positiv måte.

I 1992 innførte han et flerpartisystem, men hans parti, Demokratisk konstitusjonell reisning, dominerer fortsatt politikken fullstendig. Opposisjonens aktiviteter var sterkt begrenset av sikkerhetslovene, og pressefrihet eksisterer i realiteten ikke. Ben Ali var selv ikke utnevnt for livstid, og i 1999 ble to ukjente alternative kandidater gitt tillatelse til å stille i presidentvalget. Resultatet ble 99,6% av stemmene for Ben Ali. Han ble gjenvalgt igjen 24. oktober 2004, med 94,68% av stemmene. Etter en kontroversiell folkeavstemning i 2002 ble embetsperioden blitt forlenget til 10 år, slik at han var valgt fram til 2014.

Som en følge av opprøret i Tunisia i 2010–2011 måtte Ben Ali gå av den 14. januar 2011, etter 23 år som sittende president.^[16] Presidenten flyktet til Saudi-Arabia og statsminister Mohamed Ghannouchi overtok makten.^[17] Han døde i eksil i Jidda.

Ben Ali var gift med Leila Trabesi.

• (en) Zine El Abidine Ben Ali – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Zine El Abidine Ben Ali – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Zine El Abidine Ben Ali på Internet Movie Database
• (no) Reidun Breivik Andersen: «Ben Ali-regimets undergang i Tunisia»^{[død lenke]}, Fortid, nr. 1, 2012, s. 60–65

Forgjenger  Habib Bourguiba

Tunisias president 7. november 1987–14. januar 2011

Etterfølger Mohamed Ghannouchi