John Davey

John Davey
Født	5. sep. 1914; Port Arthur
Død	12. feb. 1977 (62 år); Orange County
Beskjeftigelse	Ishockeyspiller
Nasjonalitet	Storbritannia; Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)

John Gerald «Gerry» Davey (født 5. september 1914 i Barking i England, død 12. februar 1977 i Orange County i Florida) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen.

Familien flyttet til i Canada da han var barn og han lærte seg å spille ishockey i Port Arthur i Ontario. Han kom tilbake til England i 1931, som 16-åring, sammen med sin mor.

Davey ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det britiske laget som vant ishockeyturneringen foran Canada og USA. Storbritannia la grunnlaget for OL-gullet da de i sin semifinalegruppe beseiret Canada med 2-1. Resultat tok de med seg til finalerunden som besto av fire lag. Storbritannia slo Tsjekkoslovakia med 5-0 og de spilte uavgjort 0-0 i siste kampen mot USA og var dermed olympiske og verdensmestere i ishockey for første og eneste gang. Den femte olympiske turneringen i ishockey var også det tiende verdensmesterskapet og det tjueførste europamesterskapet i ishockey. Spillerne på det britiske laget var Davey, Gordon Dailley, Alexander Archer, James Chappell, Edgar Brenchley, James Borland, John Coward, Carl Erhardt, James Foster, John Kilpatrick, Archibald Stinchcombe og Robert Wyman. Davey scoret det første målet i den viktige kampen mot Canada som endte 2-1.