Sanhedrin
Sanhedrin, også kalt Det høye råd, Storrådet eller bare Rådet, var det høyeste politiske og religiøse organ for det jødiske folk i gresk-romersk tid.
Ordet
Ordet Sanhedrin er en hebraisering av det gammelgreske συνέδριον (forsamling, råd).[1]
Beskrivelse
Sanhedrin hadde i nytestamentlig tid sitt sete i Jerusalem og hadde 71 medlemmer. I Sanhedrin ble det ført heftige disputter mellom fariseere og saddukeere.
Josef fra Arimatea, et velsett medlem av Sanhedrin, gikk i følge Det nye testamente etter Jesu korsfestelse til Pontius Pilatus for å få lov til å ta hånd om Jesu kropp.
Etter Jerusalems ødeleggelse flyttet Sanhedrin til Javne.
Referanser
- ^ Karlheinz Müller: Sanhedrin, Synhedrium. I: Theologische Realenzyklopädie (TRE). Band 30, de Gruyter, Berlin/New York 1999, ISBN 3-11-016243-1, s. 32.