Vis kilden til Solovkiklosteret

Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden fordi:

IP-adressa di er i et i et IP-intervall som har blitt blokkert på alle Wikimedia-wikier.

Blokkeringen ble gjort av ‪EPIC‬. Årsaken som ble oppgitt var Open proxy/Webhost: See the help page if you are affected.

Blokkeringen startet: 2. jul. 2024 kl. 09:48
Blokkeringen utløper: 2. jul. 2025 kl. 09:48

Din nåværende IP-adresse er 206.189.44.186. Det blokkerte IP-intervallet er 206.189.32.0/20.

⧼blockedtext-includedetails-queries⧽ Hvis du mener du ble blokkert ved en feil kan du finne mer informasjon og instruksjoner i den globale policyen Ingen åpne proxyer.

Du kan også diskutere blokkeringen ved å poste en forespørsel om gjennomgang på Meta-Wiki. Du kan også sende en e-post til forvalternes VRT-kø på stewards@wikimedia.org. Husk å ta med alle detaljene ovenfor.

Du kan se og kopiere kildekoden til denne siden:

{{referanseløs}}
[[Fil:Prokudin-Gorsky 20348.jpg|thumb|300px|Et av Solovki-klosterets tårn i [[1915]], fotografert av [[Sergej Prokudin-Gorskij]].]]
{{Kartposisjon|Russland |undertekst=Solovkiklosteret på kartet over Russland |lat=65.083333 |long=35.883333}}
{{koord|65|01|28|N|35|42|37|E|vis=tittel}}
'''Solovkiklosteret''' ([[russisk]]:''Соловецкий монастырь'') har i flere hundre år vært [[kristendom]]mens hovedsete i [[russland|Nord-Russland]]. Klosteret ligger på [[Solovkiøyene]] i [[Kvitsjøen]] i Arkhangelskregionen ''([[Arkhangelsk oblast]])''. De viktigste bygningene er fra [[1500-tallet]], da ''Filip Kolytsjev'' var ''hegumen'' (tittel som tilsvarer ''abbed''). Klosteret har opp igjennom århundrene gjennomgått mange endringer og det har motstått flere fiendtlige angrep. Dette er et av de første russiske stedene som har kommet på [[UNESCO]]s liste over [[verdensarven i Europa|verdensarvsteder]].

== Historie ==
=== Bakgrunn ===
Før noen bosatte seg der, var Solovkiøyene kjent blant [[samer|samene]], som brukte øyene som gravsted. 

Bosettingen av den [[Karelia|karelske]] kysten mot [[Kvitsjøen]] startet på [[1100-tallet]], da fiskere og jegere fra [[Novgorod]] slo seg ned her. De neste som kom var [[munk]]er. En av munkene, ''Savvatij'' (Sabbatius), søkte ensomhet etter at læreren hans, ''Kirill Bjelozerskij'', hadde dødd. Han hadde levd i [[Valaam-klosteret]] en stund, men han syntes det var overbefolket, og dro videre nordover. Savvatij fikk høre om Solovkiøyene, og i [[1429]] kom han seg over til øyene sammen med sin medbror ''Herman''. 

Savvatij er senere blitt ansett som en av grunnleggerne av Solovkiklosteret, men det var ikke han som etablerte det. Den egentlige grunnleggeren, ''Zosima'', levde i en rik familie nær [[Kizji]] ved innsjøen [[Onega, innsjø|Onega]]. En dag bestemte han seg for å vie resten av livet sitt til munketilværelsen, og ga alt han eide bort til de fattige. Zosima og hans ledsagere gav seg avsted og havnet på Solovki-øyene, der de grunnla klosteret i [[1436]].

=== Økonomisk, politisk og militært sentrum ===
Fram til midten av [[1500-tallet]] var Solovkiklosteret som andre mindre klostere, men i [[1549]] fikk klosteret en ny leder, ''Fillip'', som var en enestående energisk person. Under hans ledelse startet utbyggingen av murer, tårn, veier og kanaler mellom flere av innsjøene på øya. Den første store kirka sto også ferdig på 1500-tallet. Klosteret utvidet eiendommene sine raskt, med landområder på kysten av [[Kvitsjøen]] og rundt elvene som har utløp i sjøen. Klosteret økte sin produksjon og kommersielle virksomhet, og ble fort økonomisk og politisk sentrum i Kvitsjøområdet. 

[[File:Fortress wall and Domes of the Cathedrals of the Solovetsky Monastery.jpg|thumb|300px|Solovki-klosteret sett fra sjøen.{{byline|Aleksandr Bajdukov}}]]

På denne tiden begynte klosteret å spille en større rolle også i forsvaret av Nord-Russland. I [[1582]]–[[1594]] reiste munkene en festning etter ordre fra [[tsar]]en. Den ble bygget av svære kampesteiner, og ble en av de største og mektigste festningene i Russland. I mange århundre voktet festningen og dens [[garnison]] den russiske grensen. ''Arkimandritten'' (tittel som tilsvarer ''øverste abbed'') i klosteret ble utpekt av [[patriark]]en og tsaren selv. I [[1765]] ble Solovkiklosteret ''stauropegisk'' (fra [[gresk]]: ''stauros'': «kors» og ''pegio'': «å stadfeste»), det vil si at det ble direkte underlagt kirkesynoden.

Forretningsvirksomheten til klosteret omfattet drift av [[saltverk]] (i [[1660-årene]] eide det 54 verk), [[fiske]], produksjon av [[sjømat]], [[pelsdyr]]fangst, utvinning av [[glimmer]] og [[jern]], [[perle]]arbeider mm. Mange mennesker i området var engasjert i klosterets produksjon og var derfor avhengige av det. På [[1600-tallet]] hadde Solovkiklosteret allerede hatt rundt 350 munker, 600-700 tjenestefolk, håndverkere og jordarbeidere.

=== Solovki-opprøret ===
På midten av [[1600-tallet]] var Solovki-klosterets politiske og moralske innflytelse veldig sterk, og klosteret ble en av hovedarenaene for motstanden mot splittelsen av [[den russisk-ortodokse kirke]]n. Det antiføydale «Solovki-opprøret» ([[russisk]]:''Соловецкое восстание'') i [[1668]]–[[1676|76]] var rettet mot patriarken Nikons kirkelige reform. Klosterets ledelse sto imot de [[tsar]]-støttede religiøse reformene, fredsforhandlinger førte ikke fram, og tsaren sendte militære styrker for å slå net opprøreret.

Opprøret startet sommeren 1668, da klosteret ledere gjorde opprør mot patriarken Nikons reform etter hans fratreden. Flertallet blant de regulære munker var motstandere av en sentralisering av den russisk-ortodokse kirken, og den russiske regjeringen som arbeidet for dette. Legbrødre, klosterarbeidere og pilegrimer (пришлые люди, eller ''prisjlije ljudi'') protesterte mot den føydale undertrykkelsen, og spesielt mot klostervesenets regulering av [[livegenskap]]. Rundt 450-500 opprørere deltok i Solovkikloster-opprøret, som startet under [[slagord]]et til [[de gammeltroende]]s bevegelse.
[[Fil:Стрелецкий дозор у Ильинских ворот в старой Москве.jpg|thumb|300px|left|''Strelets''-patruljer i gamle [[Moskva]] av Andreji Rjabusjkin.]]
En ''strelets''-avdeling under kommando av Volkhov ankom Solovskiøyene [[22. juni]] 1668 for å slå ned opprøret, men klosteret nektet å slippe inn troppene. Opprøret ble støttet av lokale bønder og arbeidere som bistod munkene med forsyninger under [[beleiring]]en som kom til å vare i mer enn syv år. I tillegg til forsyninger utefra kom mange arbeidere, rømte soldater og til og med ''strelets''-soldater til øya og slo seg sammen med opprørerne. Tidlig på [[1670-tallet]] ankom et stort antall av kosakk-opprøreren [[Stenka Razin]]s tilhengere, etter at Razin var blitt henrettet i 1671, og opprøret hans slått ned.

Stenka Razin hadde selv vært på pilegrimsfart til klosteret i 1661.<ref>[https://accordeonworld.weebly.com/stenkarazin.html «Stenka Razin», ''accordeonworld]</ref> Nå forsvarte opprørerne seg godt mot tsarens velutstyrte hær under den syvårige beleiringen. Men en forræder blant munkene, Feoktist, viste ''strelets''-soldatene et ubevoktet vindu i klosterets hvite tårn. Dermed kom de seg inn gjennom en hemmelig passasje under en snøstorm i januar 1676, og munkene ble nedkjempet med stor brutalitet. Kun 60 av de 500 opprørerne overlevde. Etter at opprøret ble slått ned, ble det funnet store matlagre i klosteret, nok til å motstå beleiringen i flere år. De overlevende opprørerne ble senere henrettet, med få unntak. Dette er eneste gang i historien at Solovski-klosteret har vært okkupert.

=== Forsvar, kristendom, handel og industri ===
[[Fil:Никольская башня и Никольские ворота.jpg|thumb|Utsnitt av klosterets murer og tårn.{{byline|Vladimir Antonov}}]]
Sammen med festningsverkene i ''Sumskoi'' og byen [[Kem]] representerte Solovskiklosteret et viktig grenseforsvarsverk med dusinvis av [[kanon]]er og sterke [[garnison]]er. På [[1500-tallet]] og [[1600-tallet]] greide klosteret flere ganger å slå tilbake angrep fra [[Sverdridderordenen]] og [[sverige|svenskene]] (i [[1571]], [[1582]] og [[1611]]). 

Et annet fiendtlig angrep kom i [[1854]], under [[Krimkrigen]]. [[6. juli]] ble Solovskiklosteret angrepet av to [[storbritannia|britiske]] 60-kanoners [[fregatt]]er, «Brisk» og «Miranda». Skuddvekslingen startet, og etter 9 timers bombardement med rundt 1800 skudd fra skipene, måtte de returnere med uforrettet sak. Overraskende nok, gikk det ingen liv tapt, og kun noen få av bygningene ble lettere skadet.

Mellom [[1500-tallet]] og [[1900-tallet]] ble Solovskiklosteret også brukt til [[eksil]] for motstandere av [[enevelde]]t og den offisielle [[Den ortodokse kirke|ortodokse]] religionen. Klosteret var også hovedsentrum for kristningen av Nord-[[Russland]], og oppbevarte en stor mengde [[manuskript]]er og gamle bøker. Klosteret har hatt to glansperioder; den ene på 1500-tallet da den første store kirka og kampesteinsmuren ble bygget, og den andre på 1800-tallet da det ble bygget ny kirke, [[skipsverft]] (med blant annet en av Russlands første [[tørrdokk]]er) og [[kraftverk]]. Det ble også anlagt en [[botanisk hage]] på klosteret. På begynnelsen av [[1900-tallet]] deltok klosteret i [[pomorhandelen]] med flere [[dampskip]]. Pomorhandelen var en handelsforbindelse mellom [[pomorer]] (kystboere) i Kvitsjøområdet og kystbefolkningen langs den nordnorske kysten, med fisk fra Norge og korn fra Russland som hovedhandelsvarer.

=== Tvangsarbeidsleir ===
Kort tid etter [[den russiske revolusjon]] la [[sovjetunionen|sovjetmyndighetene]] ned klosteret og tok i bruk mange av bygningene til en fangeleir under [[Gulag]]-systemet. Da bolsjevikene overtok i [[1923]], ble munkene deportert, fengslet eller henrettet. 

Leiren som ble opprettet i [[1923]] er kjent under navnet ''«SLON»'' ('''''S'''olovetsky '''L'''ager' '''O'''sobogo '''N'''aznachenia'', «spesialformålsleir»). Ordet ''«slon»'' er forøvrig det russiske ordet for [[elefant]]; en rekke av Gulag-leirene ble gitt navn som i forkortet form ga en annen og gjerne ikke-truende mening. Til å begynne med var det bare 3&nbsp;000 fanger som ble bragt hit.

På [[1920-tallet]] ble propagandafilmen «Solovki» spilt inn for å fremme utbredelsen Sovjetstatens nye avstraffelsesmetoder. 

Klosteret og øyene omkring ble etterhvert en enorm fangeleir, med menn, kvinner og barn huset rundt omkring på flere av øyene. Flere kategorier av fanger ble holdt fengslet side om side: Vanlige kriminelle sammen med «hviterussiske» offiserer, ingeniører, diktere, forfattere, historikere, geistlige, økonomer, filosofer, matematikere og enhver som kunne tenkes å utgjøre en fare for revolusjonen. I Transfigurasjonskirken ble fangene forlagt i fireetasjers køyesenger. Altrene ble omgjort til latriner. 

SLON var en av de første tvangsarbeidsleirene, en prototyp på Gulag-systemet. Her utviklet og utprøvde [[NKVD]] de metoder som etterhvert ble gjengse i fangeleirer over hele Sovjetunionen.  Gjennom [[1920-årene]] og [[1930-årene]] ble hundretusener av «kontrarevolusjonære elementer» holdt fanget på øya, og de ble tvunget hovedsakelig til skogsarbeid. Fangene led under dårlige forhold, og flere tusen av dem døde, spesielt i 1920-årene. 

Leirvaktene fikk fritt utløp for sine sadistiske tilbøyeligheter. De kunne kle fangene nakne og binde dem fast utendørs til myggenes forlystelse. De kunne tvinge fanger til å balansere dagen lang på horisontale pæler i en høyde som var for høy til å kunne sette ned føttene på bakken. De som falt ned ble slått, eller kunne bli bundet på langs til tunge trestammer som så ble rullet den bratte skråningen fra Sekirnajahøyden 60 meter ned til bunnen. 
''«De brukte åpent ordet 'Solovki' til å skremme folk med»'', skrev den russiske opposisjonelle forfatteren [[Aleksander Solsjenitsyn]] i sitt verk ''Gulagarkipelet.

I [[1936]] ble arbeidsleiren omgjort til fengsel, som ble brukt fram til [[1939]], like før utbruddet av ''[[vinterkrigen]]'' mellom Russland og [[Finland]]. Det anslås at mellom 30&nbsp;000 og 40&nbsp;000 mennesker ble drept eller døde av sykdom mellom 1923 og 1939 i leirene.  

I [[1939]] ble byggingen av en marinebase og sjøkadettskole påbegynt på øyene. Etter krigen ble Solovkiklosteret brukt av forsvaret. Først i 1992 fikk den russiske kirken kontroll over klosteret igjen og i dag er Solovki-klosteret et historisk og arkitektonisk [[museum]].  Et lite brorskap av munker på rundt 10 personer lever på klosteret i dag.          

== Klosteranlegget ==
[[File:Соловецкий монастырь.jpg|mini|300px|Klosteranlegget fotografert i 2012]]
[[Fil:Gorskii_03961u.jpg|thumb|300px|Solovkiklosteret i 1915, fotografert av [[Sergeij Mikhailovitsj Prokudin-Gorskij]].]]
Solovkiklosterets bygninger ligger ved stranden i ''Prosperitybukta'' ([[russisk]]: ''бухта Благополучия'') på den største av [[Solovki-øyene]]. Området er omgitt av massive murer, som er 8-11 m høye og 4-6 m tykke. Muren har 7 porter og 8 tårn og er satt opp mellom [[1584]]–[[1594]] av [[arkitekt]]en ''Trifon''. Den er murt opp av svære kampesteiner som er opp til 5 m lange. Det er også overbygninger på området som er forbundet med overdekkede og buede passasjer. Disse er omgitt av mange husholdnings- og boligbygninger og et ''[[refektorium]]'' (et 500&nbsp;m² stort kammer), ''Uspenskijkatedralen'' (bygget mellom [[1552]]–[[1557]]), Preobrazjenskijkatedralen ([[1556]]–[[1564]]), Bebudelseskirken ([[1596]]–[[1601]]), stenkammere ([[1615]]), en vannmølle (fra tidlig på [[1600-tallet]]), et klokketårn ([[1777]]) og Nikolajkirken ([[1834]]). I løpet av de siste årene er klosteret sterkt restaurert, og restaureringsarbeidene pågår fremdeles.

=== Kristi Himmelfartskirken på Sekirnajahøyden ===
Sekirnayahøyden ligger på nordvestsiden av den største av Solovski-øyene. På toppen av denne høyden bygde munkene en Kristi Himmelfartskirke på [[1800-tallet]]. Kirken var også et [[fyr]], og dette er verdens eneste kirke som ikke har kors, men en fyrlinse på taket. Under Gulagtiden ble kirken brukt som en av de grusomste straffecellene, og til minne om de som ble henrettet her er det reist et minnekors på stedet.

=== Håndlaget kanalsystem ===
Øya har ingen elver, men hundrevis av innsjøer. På [[1500-tallet]] begynte munkene å grave ut forbindelseskanaler mellom innsjøene. Systemet av innsjøer og kanaler ble brukt som ferskvannskilde og for transport. I dag er det mulig å besøke kanalsystemet med robåter.

Det er en botanisk have med mer enn 100 plantearter på øya, mange er av arter som vanligvis vokser langt lenger sør.  Det finnes også et Gulag-museum på området i dag.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Gorter-Grønvik, Anastasia. ''Solovkiøyene : hellige øyer i Kvitsjøen : sentrum for makt på Nordkalotten''. I: [[Nordnorsk Magasin]], nr 3/4, 1991; s 24-27
* Gorter-Grønvik, Anastasia. ''Solovki-klosteret i Kvitsjøen : den store festen da patriarken fra Moskva dro på signingsferd til Solovki 1992''. I: [[Nordnorsk Magasin]], nr 6/7, 1992; s 28-34
* Bjerkeng, Marit. ''Hellig jord med massegraver : inntrykk fra Solovki-øyene 9.-10. august 1997''. I: Hammarn, nr 6, 1997; s 52-58
* Skille, Øystein. ''Møte med Solovki og Solovki-klosteret : reisedagbok fra Karelen: skjebner fra Slon – stalinleiren på Solovki''. I: Hammarn, nr 5, 1999; s 32-36
* Molstad, Arild. ''På opplevelsesreise i Østerled''. I: På norske vinger, nr 5, 2003; s 22-28
* Eriksen, Hans Kristian. ''Over Nordkalotte til et kloster i Kvitsjøen''. I: [[Nordnorsk Magasin]], nr 5/6, 2003; s 29-34
* Eriksen, Hans Kristian. ''Kloster, festning og fangeleir''. I: [[Nordnorsk Magasin]], nr 1/2, 2004; s 22-27 [https://web.archive.org/web/20071012101047/http://www.solovki.no/Download/NordnorskMagasin.pdf pdf]
* Koenker, Diane P. (red.): ''Revelations from the Russian Archive: Documents in English Translation.'' Washington, Library of Congress, 1997.
* Rossi, Jacques: ''The Gulag Handbook: an Encyclopedia Dictionary of Soviet Penitentiary Institutions and Terms Related to the Forced Labor Camps.'' New York: Paragon House, (1989).
* Solsjenitsyn, Aleksander I., ''Gulagarkipelet''.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://web.archive.org/web/20051201082955/http://solovki.museum.ru/default_eng.asp Solovki Museum online] {{flagg|Storbritannia}}
* [http://www.solovki.ru/ solovki.ru] {{Wayback|url=http://www.solovki.ru/ |date=20131002120608 }} {{flagg|Russland}}
* [https://web.archive.org/web/20051001071516/http://www.osa.ceu.hu/gulag/ Forced Labor Camps" (January 28, 2001), Open Society Archives] {{flagg|Storbritannia}}
* [http://www.schaetze-der-welt.de/bilderbuch.php?id=175&quality=80 Video om Solovki med tyske kommentarer] {{Wayback|url=http://www.schaetze-der-welt.de/bilderbuch.php?id=175&quality=80 |date=20070930015356 }} {{flagg|Tyskland}}
* [http://www.schaetze-der-welt.de/galerie.php?id=175&pic=0 Bildegalleri 1] {{Wayback|url=http://www.schaetze-der-welt.de/galerie.php?id=175&pic=0 |date=20070930015141 }}
* [https://web.archive.org/web/20050914102947/http://www.gothic.ru/mfa/m11.htm Bildegalleri 2]
* [http://digitalgallery.nypl.org/nypldigital/dgkeysearchresult.cfm?parent_id=100137&word= Bilder fra 1800-tallet fra NYPL Digital Gallery.]
* [https://web.archive.org/web/20050209015245/http://www.solovki.no/no-home.php Friends of Solovki] {{flagg|Norge}}

{{utmerket}}
{{Verdensarven Russland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ortodokse klostre]]
[[Kategori:Klostre i Russland]]
[[Kategori:Arkhangelsk oblast]]
[[Kategori:Verdensarven i Russland]]

[[hu:Szoloveckij-szigetek#A Szoloveckij-kolostor története]]

Maler som brukes på denne siden:

Mal:, (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Amboks (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Autoritetsdata (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Byline (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Byline/stil.css (rediger)
Mal:Flagg (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Flagg/Norge (rediger)
Mal:Flagg/Russland (rediger)
Mal:Flagg/Storbritannia (rediger)
Mal:Flagg/Tyskland (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Hlist/styles.css (rediger)
Mal:Kartposisjon (rediger)
Mal:Koor URL (rediger)
Mal:Koord (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Koord/dms2dec (rediger)
Mal:Koord/innputt/dms (rediger)
Mal:Koord/kat (rediger)
Mal:Koord/lenke (rediger)
Mal:Koord/res (rediger)
Mal:Koord/vis/tittel (rediger)
Mal:Navboks (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Navbox (rediger)
Mal:Offisielle lenker (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Offisielt nettsted (vis kilde) (halvbeskyttet)
Mal:Precision/tz (rediger)
Mal:Precision/tz/1 (rediger)
Mal:Precision1 (rediger)
Mal:Referanseløs (vis kilde) (beskyttet)
Mal:Toppikon (rediger)
Mal:Utmerket (rediger)
Mal:Verdensarven Russland (rediger)
Mal:Wayback (rediger)
Modul:Arguments (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:External links (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:External links/conf (rediger)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata (rediger)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker (rediger)
Modul:Genitiv (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Kartposisjon (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Kartposisjon/data/Russland (rediger)
Modul:Message box (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Message box/ambox.css (rediger)
Modul:Message box/configuration (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Navbar (rediger)
Modul:Navbar/configuration (rediger)
Modul:Navbar/styles.css (rediger)
Modul:Navbox (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Navbox/configuration (rediger)
Modul:Navbox/styles.css (rediger)
Modul:String (vis kilde) (halvbeskyttet)
Modul:Wayback (rediger)
Modul:Yesno (vis kilde) (halvbeskyttet)

Tilbake til Solovkiklosteret.

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/wiki/Solovkiklosteret»