stikke
Norsk
redigerSubstantiv
redigerstikke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
redigerFra norrønt stika eller stikka.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei stikke | stikka | stikker | stikkene | (bokmål/nynorsk) |
stikke | stikken | stikker | stikkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Avledede termer
redigerOversettelser
rediger
flystikke — se flystikke
Verb
redigerstikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (transitivt) penetrere, føre spiss gjenstand igjennom eller inn i noe
- Vepsen stakk meg!
- (transitivt) føre, bevege, putte
- Han stakk nesa ut av vinduet.
- (intransitivt) dra, fare, komme seg vekk
- Stikk av ditt svin!
- (intransitivt) stige, rage, ha en viss dybde under havoverflaten.
- Denne båten stikker tre fot.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å stikke | stikker | stakk | har stukket | stikk | stikkende | (bokmål/riksmål) | |
å stikke | stikker | stakk | har stukke | stikk, stikke | stikkande | (nynorsk) |
Oversettelser
redigerføre gjennom
putte
rage