duge (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. være egnet eller god til noe
  2. være godt nok

Etymologi

rediger

Fra norrønt duga. Kognat med tysk taugen. Fra middelhøytysk tougen, tugen, tügen, fra gammelhøytysk tugan; fra urgermansk duganą, fra urindoeuropeisk dʰewgʰ-.

Uttale

rediger
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å duge duger dugde har dugd dug dugende duges (bokmål/riksmål)
å duge duger dugde har dugd dug, duge dugande (nynorsk)
har dugt (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger