bekjent
Norsk
redigerAdjektiv
redigerbekjent (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som man vet om.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
bekjent | bekjent | bekjent | bekjente | bekjente | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Faste uttrykk
redigerSubstantiv
redigerbekjent m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Person man vet hvem er, uten at man nødvendigvis kjenner vedkommede.
Oversettelser
redigerperson man vet hvem er
|