Wikipedia

Vossebanen

Vossebanen er den opprinnelige jernbanestrekningen mellom Bergen og Voss. Den ble åpnet i 1883 som smalsporet jernbane og ombygget til normalspor i 1904.

Vossebanen
Bergen gamle stasjon, 1882–1913 (revet 1976). Beliggenheten var i vestkanten av Lille Lungegårdsvannet.
Info
TypeJernbane
SystemEnkeltsporet bane
Statusdel av Bergensbanen
UtgangsstasjonBergen
EndestasjonVoss
Drift
Åpnet1883
Teknisk
Lengde107 km
Vossebanen på Commons

Strekningen (Tunestveit-) Garnes – Midttun drives i dag som veteranjernbane som kaller seg Gamle Vossebanen. Traseen til Gamle Vossebanen er fredet av Riksantikvaren.[1] Strekningen Voss - Tunestveit inngår i dag i Bergensbanen.

Historikk

rediger

Andreas Tanberg Gløersen skrev et leserbrev i Bergensposten i 1871 der han foreslo en jernbane ikke bare til Voss, men helt til Kristiania. Han så for seg at dette kunne gjøre Bergen til Norges svar på Liverpool, og alt et par måneder etter gikk et enstemmig bystyre inn for å utrede en slik jernbaneforbindelse som ble anslått å ville koste ti millioner kroner. Gløersens forslag til rute ble i stor grad fulgt da Bergensbanen ble bygget.[2]

I en tidlig fase ble det foreslått å anlegge kanal mellom Bolstadøyri ved fjorden og Vangsvatnet (som bare er 50 meter over havet) slik at dampbåten kunne gå helt til Vossevangen.[3] Bortsett fra Bolstadøyri har ikke Voss direkte adkomst til sjøen. Fra 1854 gikk det dampskip mellom Bergen og Bolstadøyri, og da tok turen 5-6 timer. Før Vossebanen gikk det en periode også dampbåt på Evangervatnet. Vossebygdene var rike på folk og ressurser, og før utbygging ble vedtatt, ble det fremholdt at transporten til byen var besværlig med fire kjøre- og tre båtstrekninger. Bergen hadde 35.000 innbyggere, og bygdene langs den planlagte jernbanen 25.000.[4][5]

Billettprisene på 3. klasse var ved åpningen i 1883 20 øre Bergen-Fjøsanger, 35 øre fra Bergen til Hop og Nesttun, 70 øre til Haukeland, og kr 3,85 om man skulle helt til Voss. For 2. klasse var prisene doblet. Fra Bergen var det avgang kl 7 og kl 16, med ankomst på Voss kl 11:23 og 20:23.[6]

Vossebanen ble bygget ut fra datidens standard for innenlandsk sporvidde på 3,5 fot, tilsvarende 1,067 meter. Da Bergensbanen ble vedtatt bygget med europeisk standard for sporvidde på 1,435 meter, måtte Vossebanen ombygges. Dette arbeidet ble sluttført natten mellom 10. og 11. august 1904. Dermed fulgte fremdeles vossatoget den opprinnelige linjen til Bergen da Bergensbanen åpnet i 1909, hvor innkjøringen til Bergen gikk fra Minde stasjon til Solheimsviken stasjon, videre over jernbanebroen og i tunnel under Nygårdshøyden frem til jernbanestasjonen som den gang lå ved Lille Lungegårdsvannet.[7]

Vossebanen gikk langs Bolstadfjordens sørside gjennom flere kortere tunneler. Bergensbanen ble med Trollkona-tunnelen i 1987 flyttet langt inn i berget, og en del gamle jernbanetunneler ble utvidet til veitunneler da hovedveien Bergen-Voss (E16) ble lagt langs Bolstadfjorden i 1992. Veien ble til dels lagt i rettere linje enn Vossebanen, og veitraseen krysset den gamle jernbanetraseen flere ganger. Kluftafjellstunnelen går i fjellet like innenfor Kløftefjell jernbanetunnel som ble tatt ut av bruk. Kvålsåsen tunnel på Bergensbanen ble åpnet i 1990 og erstattet en svingete strekning langs Vangsvatnet. Traseen langs Vangsvatnet ble brukt til E16.[8][9]

Frem til 1960-tallet var flere bygder langs Vossebanen mellom Trengereid og Bulken uten veiforbindelse. Mellom Vaksdal og Dale var det bare jernbane, slik at kjørende fra Dale eller Stanghelle til Bergen måtte reise om Voss og Hardanger - en strekning på over 200 km sammenlignet med 40 km med toget.[10]

Jernbanen førte til oppsving for bygdene langs traseen, med bedre samferdsel og aktivitet i anlegg og drift av banen. I anleggstiden var det særlig stor aktivitet på Bolstad, der et stort grustak forsynte banelegemet til rundt 1950. Ved Bolstad lå også Norges til da tre største tunneler.[11]

Vossebanen forenklet tilgang til markedet i Bergen for mange varer fra Voss, blant annet skiferheller til tak.[12] Strekningen Trengereid-Evanger ble de første årene bare trafikkert i dagslys vinterstid på grunn av skredfaren. Jernbanen førte til stor omstilling i Vossebygdene ved at fersk melk kunne selgest i Bergen, skifer til tak kunne lett selges ut av bygda, og tømmer, som tidligere måtte fløtes ned til fjorden, kunne skjæres til ferdige planker og bord før videre salg.[13][14][15]


Kulturhistorisk sykkeltur på nedlagt strekning

rediger

Det pågår per 2024 et arbeid for å få laget en Sykkelvei mellom Trengereid-Vaksdal-Stanghelle. Ønske om sykkelvei har blitt offentlig gjennom innlegg i aviser, og er dokumentert med video ved hjelp av drone. På strekningen er det nedlagte skifergruver, klebersteins-gruve, gamle jernbanetunneler, og en bro der det var krigshandlinger under andre verdenskrig.[16]

Gjenværende, ubrukt strekning: Mjølnersporet

rediger

Den eneste gjenværende biten av Vossabanen i dag er det såkalte «Mjølnersporet» som pr 2021 er å finne på en parkeringsplass.[17] Etter at den nye Kronstad stasjon åpnet i 1913, gikk det gamle sporet ut av bruk i daglig trafikk, men ble fra 1914 brukt som sidespor til verkstedsfirmaet Mjølner A/S, etablert i Fabrikkgaten 5 i 1915.[18]

 
«Oversigtskart over Vossebanen og dens Omgivelser» 1886.
Foto: Nasjonalbibliotekets kartsamling.
Nedlagt og revet strekning
  • Nesttun – 31,2 moh., nedlagt som stasjon (sidelinje til Osøyro 1894–1935)
  • Fjøsanger – 8,2 moh., nedlagt som stasjon
  • Minde – 18,3 moh., passasjertrafikk nedlagt 1965, godstrafikk til 2020.
Ny strekning fra Minde til Bergen nye stasjon, åpnet 1913
  • Kronstad – 21,5 moh., passasjertrafikk nedlagt 1965, godstrafikk til ca. 2000.
  • Bergen – 3,9 moh., nåværende stasjon, åpnet 1913.

Vossebanevisen

rediger

Rallarnes prøvelser ble beskrevet i ett av versene i Vossebanevisen:

For blant de høye fjell hvor banen snor seg frem
i skjæring og tunneler, hvor døden herjet slem.
Der brektes av båd' arm og ben,
og ofte knustes ledd og lem.
Og mangen må som krøpling sin fremtid slite hen.[19]

Linjekart

rediger
 
Kart, 1896
 
Trengereid med Vossebanen fotografert i 1890. foto: Hallwylska museet
 
Trengereid stasjon. Foto: Svein Harkestad
 
Garnes stasjon på Vossabanen. Mellemstasjon av 3. Klasse. Endestasjon i nord for veteranjernbanen. Foto: Svein Harkestad
 
Arna gamle stasjon for veteranjernbanen på Vossabanen. Mellemstasjon av 4. Klasse. Foto: Svein Harkestad
 
Espeland holdeplass for veteranjernbanen på Vossabanen. Foto: Svein Harkestad
 
Haukeland stasjon for veteranjernbanen på Vossabanen. Mellemstasjon av 4. Klasse. Foto: Svein Harkestad
Tegnforklaring
   Bergensbanen fra Myrdal
   Hardangerbanen (nedlagt)
   388,74 km Palmafoss godsterminal (1935)
  
  385,32 km Voss (1883) 56,5 moh.
  
   Kvålsåsen tunnel (4 923 m)
   Djukastein (1936)
  
  
  393,38 km Bulken (1883)
  
   Brendebakkane tunnel (705 m)
   Flage-tunnelen (40,8 m)
   Væle-tunnelen (94,0 m)
  
  
  Vosso (48 m)
  396,16 km Seimsgrend (1936)
  Ho (710 m)
  Saghaug (1936)
  Skorve (7 m)
  403,66 km Evanger (1883)
  
   Hærnestunnelen (3 336 m)
   Hærnes-tunnelen (59,0 m)
   Hærnesvik (1936)
   Nakkegjelet II-tunnelen (84,0 m)
   Nakkegjelet I-tunnelen (253,9 m)
   Storevik-tunnelen (40,4 m)
   Kattegjelet (170,3 m;/529 m)
   Kattegjelet viadukt tunnel (19 m)
   Lillevik (92,2 m;/292 m)
  
  Jørnevik (1936)
  Røvstona (542 m)
  414,13 km Bolstadøyri (1883)
  
   Bolstad tunnel (10 m/110 m)
   Trollkonatunnelen (8 043 m)
   Torbjørnstodna-tunnelen (364,0 m)
   Jeitåen-tunnelen (110,8 m)
   Hyvingen-tunnelen (1286,2 m)
   Kloftefjell-tunnelen (432,4 m)
   Trollkonebarnet-tunnelen (721,7 m)
   Dybevigen-tunnelen (39,8 m)
   Verpelstad
   Tresnesset-tunnelen (144,6 m)
   Bergsenden-tunnelen (397,3 m)
   Dalseid
  
  
  Holhøyden (73 m)
  Fv5400 Bråtet
  industrispor
  425,29 km Dale (1883) 43,4 moh.
  industrispor
    Vaksdalsvegen
  Dalebrygga (475 m)
  Daleura (29 m)
  Hellestræ (1936)
  Stanghelle bru Straumen (33 m)
  432,22 km Stanghelle (1883)
  Hetta (1 243 m)
  Fossmarkli (1936)
  Lille Fossmark I (38 m)
  Lille Fossmark II (93 m)
  Store Fossmark (742 m)
  Skreien I (300 m)
  Skreien II (662 m)
  Fv5408 Kaivegen
  440,53 km Vaksdal (1883) 16,0 moh.
  Vaksdal bru (22 m)
  Vaksdal (180 m)
  Boge I (70 m)
  Boge II (81 m)
  442,36 km Bogegrend (1938)
  Bogelia hvelv I (92 m)
  Bogelia hvelv II (37 m)
  Bogelia hvelv III (30 m)
  Bogelia hvelv IV (83 m)
  Bogelia hvelv V (109 m)
  Kjenes (410 m)
  
   Hananipatunnelen ( 6 096 m)
   444,21 km Langhelle (1936)
   Sandvig II-tunnelen (28,5 m)
   Sandvig I-tunnelen (20,4 m)
   Stavenes-tunnelen (63,1 m)
   447,58 km Stavenes (1919)
   Hane II-tunnelen (736,2 m)
   Hane I-tunnelen (40,0 m)
   Rødbergtunnelen (147,2 m)
  
  452,41 km Trengereid (1883) 15,7 moh.
  Trengereid I-tunnelen (83 m)
  Sunnesbekktunnelen (83 m)
  Trengereid II-tunnelen (116 m)
  Slåttabekktunnelen (20 m)
  Risnes I-tunnelen (26 m)
  Risnes II-tunnelen (92 m)
  Risnes III-tunnelen (291 m)
  Risneset
  Romslo I-tunnelen (581 m)
  Romslo II-tunnelen (377m)
  Romslo
  Songstad I-tunnelen (583 m)
  Songstad II-tunnelen (330 m)
  Songstad III-tunnelen (295 m)
  
   Herlandtunnelen (781 m)
   457,92 km Herland (1916)
  
  458,63 km Takvam (1966)
  Takvamtunnelen (251 m)
  Tunestveit-tunnelen (61 m)
    459,36 km Tunestveit Bergensbanen til Bergen
    Tunes (1935)
    Tunes (68 m)
    463,13 km Garnes (1883) 21,2 moh.
    Garnesvegen Fv5354
    Seimsmark (1941)
    Ådnavegen × Garnesvegen Fv5354/Fv5356 (rundkjøring)
    466,79 km Arna gamle stasjon (1883) 21,4 moh.
   
    468,77 km Arnatveit (1931)
    587 Hardangervegen
    471,32 km Espeland (1899) 70,6 moh.
    Lone
    474,29 km Haukeland (1883) 81,6 moh.
    Søylen (89 m)
    Bratland (1958)
    Bratland (258 m)
    Grimen (123 m)
    Grimåsen (1924)
    Helldal I (24 m)
    Helldal II (29 m)
    587 Hardangervegen
    478,92 km Helldal (1886) 68,4 moh.
    481,05 km Midtun (1925)
   
    Nesttunelva (18 m)
    Nesttun-Osbanen (1894–1935)
    482,54 km Nesttun (1883) 31,2 moh.
   
     483,36 km Kloppedal (1930)
   
    484,12 km Hop (1883)
    484,86 km Paradis (1932)
    Olderhaug (1935)
    486,33 km Fjøsanger (1883) 8,2 moh.
    Kristianborg (1930)
    582 Minde Allé
    488,80 km Minde (1889) 18,3 moh.
    Minde godsterminal
   
    489,00 km Solheim sporveksel
    582 Inndalsveien
    Bybanen i Bergen
    489,63 km Kronstad (1913–2000) 21,5 moh.
    sidespor
    490,00 km Solheimsviken (1883) 10,0 moh.
    Kronstad (464 m)
    Strømmen
    Bergensbanen fra Tunestveit
    Nygårdstunnelen (129 m)
    492,00 km Bergen gamle stasjon ved Lille Lungegårdsvann (1883–1913)
  sidespor til Dokken
  sidespor til Skoltegrunnskaien og Slaktehuset i Sandviken
  492,30 km Bergen (1913) 3,9 moh.

Bilder

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Aftenpostens historiemagasin nr. 10 - 2016
  2. ^ Alf H. Madsen: Det om en gang et tog (s. 11-12), utgitt av Bergens Tidende og J.W. Eides boktrykkeri i 1978
  3. ^ Ivar J. Gubberud (1983). Vossebanen 1883–1983. En beretning om Vossebanens tekniske og politiske historie gjennom hundre år. Norsk jernbaneklubb. ISBN 82-90286-05-8. 
  4. ^ Broch, Just (1932). Av Bergensbanens historie. Oslo: Cappelen. 
  5. ^ Bolstadboka: frå fjell til fjord. Bolstadøyri: Studieringen i lokalsoge. 1991. ISBN 8299234905. 
  6. ^ Alf H. Madsen: Det om en gang et tog (s. 16)
  7. ^ Tom Hjertholm: «Historisk spor gjemt og glemt», Bergensavisen 21. juni 2021
  8. ^ Aspenberg, Nils Carl (1999). Fra Roa til Bergen: historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforl. ISBN 8291448280. 
  9. ^ Bolstadfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  10. ^ Aspenberg, Nils Carl (1999). Fra Roa til Bergen: historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforl. ISBN 8291448280. 
  11. ^ Bolstadboka: frå fjell til fjord. Bolstadøyri: Studieringen i lokalsoge. 1991. ISBN 8299234905. 
  12. ^ Helleve, Aslak T. (1995). Under helletak. Voss skiferbrud. ISBN 8299382505. 
  13. ^ Fortsett Bergensbanens elektrifisering. no#: Bergensbanens interkommunale elektrifiseringsnemnd. 1951. 
  14. ^ Norges land og folk. Bind 12. Søndre Bergenhus amt. Kristiania: Aschehoug. 1921. 
  15. ^ Kulturhistorisk vegbok for Hordaland. Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst. 1993. ISBN 8273260267. 
  16. ^ Løland, Leif Rune (9. februar 2024). «Vil laga spektakulær sykkelveg på gammal togtrasé Bergen-Vaksdal». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 16. september 2024. 
  17. ^ [1] Bergen kommunes kulturminnegrunnlag på Minde
  18. ^ Tom Hjertholm: «Historisk spor gjemt og glemt», Bergensavisen 21. juni 2021
  19. ^ Alf H. Madsen: Det om en gang et tog (s. 13)
  20. ^ Gubberud, Ivar J. (1983). Vossebanen 1883–1983. Norsk jernbaneklubb. ISBN 8290286058. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vossebanen&oldid=24682316»