Vitenskapsåret 1687
Vitenskapsåret 1687 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1687.
Vitenskapsåret 1687 |
1685 | 1686 | 1687 | 1688 | 1689 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
Teknologi og vitenskap Vitenskap |
Andre årsmaler |
Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
Ledere Statsledere |
- Stjernebildet Triangulum Minus blir navngitt av Johannes Hevelius.
Biologi
rediger- I huset til Agnes Block maler Alida Withoos den første ananas dyrket i Europa.
Fysikk
rediger- 5. juli – Isaac Newtons Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica, kjent som Principia, utgis av Royal Society i London. I den beskriver Newton sin teori om universell gravitasjon, forklarer mekanikk-lovene (innbefattet Newtons bevegelseslover), gir en formel for lydens hastighet og demonstrerer at jorden er flattrykt ved polene. Begrepene i Principia blir grunnlaget for moderne fysikk.
Medisin
rediger- Den nederlandske legen Willem ten Rhijne utgir Verhandelinge van de Asiatise Melaatsheid na een naaukeuriger ondersoek ten dienste van het gemeen i Amsterdam, forklarer asiatisk spedalskhet til vesten.
Fødsler
rediger- 14. oktober – Robert Simson, skotsk matematiker (død 1768)[1]
Dødsfall
rediger- 28. januar – Johannes Hevelius, tysk astronom (født 1611)[2]
Referanser
rediger- ^ Robert Simson hos www-history.mcs.st-and.ac.uk
- ^ Johann Hevelius (1611-1687) hos artwis.com