Vanitas
Vanitas (latin for «forfengelighet», «forgjengelighet», avledning av vanus, «tom») er et motiv i bildekunst og litteratur som er ment å påminne om jordelivets forgjengelighet og mane til ettertanke om dødens visshet, og som dermed kan ses på som en motsats til carpe diem-temaet. Vanitas flyter over i memento mori-tradisjonen.
Ordet vanitas stammer fra vulgata-oversettingen av Fork 1,2 («Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves!»):
- «Vanitas vanitatum omnia vanitas».
Bildekunst
redigerI bildekunsten er vanitasmotivet ofte brukt som stilleben-motiv, gjerne som en allegorisk framstilling som viser skrøpelige eller lett forgjengelige gjenstander eller noe som avgått ved døden. Det mest typiske motivet er en hodeskalle, men en finner også sloknede oljelamper, klokker som har stoppet, visnede blomster eller skrøpelige og forgjengelige gjenstander som glass, porselen, såpebobler, nøtter, frukt, fisk etc.[1]
Vanitas var et sentralt motiv i bildekunsten på 1600-tallet, spesielt populært var det i Nederlandene.[1] Motivet er fortsatt mye i bruk.
Skjønnlitteratur
redigerI skjønnlitteraturen kan vanitas vises ved hjelp av symboler, som hodeskallen i Shakespeares Hamlet, eller det kan være budskapet i en fortelling, eksempelvis i Vanity Fair av William Thackeray. Det er også tittelen på et opus av Robert Schumann, Op. 103, Vanitas vanitatum. Mit Humor.
Galleri
rediger-
Nicolas Régnier, Allegori over forgjengeligheten
-
Paul Cézanne, Pyramide av hodeskaller
-
Pieter Claesz, Vanitas, stilleben
-
Juan Valdez Leal, Finis gloriae mundi
.JPG){kind=link}
.JPG){kind=link}
Litteratur
rediger- Ferdinand van Ingen: Vanitas und Memento mori in der deutschen Barocklyrik. Wolters, Groningen 1966.
- Philippe Ariès: Geschichte des Todes (= dtv-Wissenschaft 4407). Deutscher Taschenbuch-Verlag, München 1982, ISBN 3-423-04407-1.
- Liana DeGirolami Cheney (red.): The Symbolism of Vanitas in the Arts, Literature, and Music. Comparative and Historical Studies. Mellen, Lewiston u. a. 1992, ISBN 0-88946-399-9.
- John B. Ravenal: Vanitas. Meditations on Life and Death in Contemporary Art. Museum of Fine Arts, Richmond VA 2000, ISBN 0-917046-55-2.
- Christian Kiening: Das andere Selbst. Figuren des Todes an der Schwelle zur Neuzeit. Fink, München 2003, ISBN 3-7705-3819-6.
Referanser
rediger- ^ a b Esaak, Shelley. «vanitas painting». About.com. Arkivert fra originalen 3. april 2013. Besøkt 8. januar 2013.
Eksterne lenker
rediger| Wiktionary: de – ordbokoppføring |
- Bildesamling (med kommentarer på fransk) Arkivert 27. oktober 2012 hos Wayback Machine.