Van Johnson

Charles D. Johnson var det eneste barn av Loretta (neé Snyder) og Charles E. Johnson, en rørlegger og senere eiendomsmnegler. Faren var født i Sverige og kom til USA som barn. Moren var av bakgrunn Pennsylvania Dutch.^[5] Moren hevdes å ha vært alkoholike, og hun forlot familien da han var liten, og han var ikke nært knyttet til sin far.^[6]

Van vokste opp med sin far, og opptrådte i musikaler mens han fortsatt var skoleelev.

Etter en viss suksess på Broadway dro han til Hollywood med en kontrakt med Metro-Goldwyn-Mayer. Den høye, rødhårede skuespilleren nøt godt av det faktum at nesten alle etablerte stjerner på dette tidspunktet allerede tjenestegjorde i hæren. Johnson var imidlertid uegnet til tjeneste etter en ulykke med sin nære venn Keenan Wynn, og som etterlot ham med en metallplate i hodet.^[7]

Han hadde en av sine første roller som erstatter for Lew Ayres i sykehusfilmserien Dr. Kildare sammen med Lionel Barrymore.

Johnsons gjennombrudd kom i 1943 med krigsfilmen Battle in the Clouds sammen med Spencer Tracy og Irene Dunne. I løpet av to år gikk han fra små biroller, som ofte var som «den snille nabogutten», til en av de ti mest inntjenende stjernene i filmindustrien. Studioet brukte ham ofte sammen med June Allyson og Esther Williams i overdådig produserte musikaler og romanser. I 1949 spilte han hovedrollen som Judy Garlands partner i Kvinnen er livets salt.

Med slutten av krigen var Johnson opprinnelig i stand til å opprettholde sin popularitet i noen år til. Da hun gikk merkbart tilbake på begynnelsen av 1950-tallet, vendte Johnson seg også til drama.

I 1954 spilte han en av sine beste roller overfor Humphrey Bogart i krigsdramaet Mytteriet på Caine og ble også sett i den musikalske tilpasningen Brigadoon overfor Gene Kelly. Etter utløpet av kontrakten med MGM kunne Johnson bare ses på kino i biroller eller middelmådige filmer, men i stedet ble han mer benyttet i produksjoner for fjernsyn, og hadde suksess på teater med blant annet musikalen The Music Man.^[8]

Han spilte sine siste hovedroller i Hollywood på 1960-tallet og dukket opp i en rekke italienske filmer fra slutten av dette tiåret.

I 1976 ble Johnson nominert til en Emmy for sin rolle i TV-serien Fattige og rike, som forble den eneste anerkjennelsen i form av en stor filmpris i løpet av hans karriere. I tiden som fulgte, dukket han opp på TV sammen med Angela Lansbury i tre episoder av krimserien Jessica Fletcher, og på kino hadde han en birolle i Woody Allens tragikomedie Kairos røde rose. I 1992 spilte han sin siste filmrolle i thrilleren Three Days to a Kill sammen med Fred Williamson.

Johnson giftet seg med Eve Lynn Abbott (1914–2004) i 1947, kort tid etter at hun hadde skilt seg fra Johnsons nære venn Keenan Wynn. Dette ekteskapet varte til 1961 og ga dem en datter. Ifølge Eve i 1999 ble det ekteskapet arrangert av MGM-sjef Louis B. Mayer for å tilsløre Johnsons homoseksualitet for offentligheten.^[9]

Skuespilleren døde i 2008 i en alder av 92 år som en av de siste mannlige kinostjernene i sin tid. Johnson ble hedret en stjerne på Hollywood Walk of Fame på 6600 Hollywood Boulevard.

• 1943 – Den menneskelige komedie
• 1946 – Etter regn kommer solskinn
• 1948 – Det store valget
• 1980 – Presidenten kidnappet

• Beecher, Elizabeth. Van Johnson: The Luckiest Guy in the World. Racine, Wisconsin: Whitman Publishing Co., 1947.
• Davis, Ronald. Van Johnson: MGM's Golden Boy. Jackson: University Press of Mississippi, 2001. ISBN 978-1-57806-377-2.
• Eyman, Scott. Lion of Hollywood: The Life and Legend of Louis B. Mayer. New York: Simon & Schuster, 2005. ISBN 978-1-43910-791-1.
• Wayne, Jane Ellen. The Leading Men of MGM. New York: Carroll & Graf, 2006. ISBN 0-7867-1768-8.
• Wynn, Ned. We Will Always Live in Beverly Hills: Growing Up Crazy in Hollywood. New York: William Morrow & Co., 1990. ISBN 0-517-10885-2.

• (en) Van Johnson på Internet Movie Database  
• (sv) Van Johnson i Svensk Filmdatabas  
• (da) Van Johnson på Filmdatabasen  
• (fr) Van Johnson på Allociné  
• (en) Van Johnson på AllMovie  
• (en) Van Johnson hos The Movie Database  
• (en) Van Johnson hos Internet Broadway Database