Valtellina

Dalen kan deles i to deler. Den øvre Valtellina er en nokså smal og bratt dal, øverst i nord–sydlig retning, så i nordøst–sydvestlig retning. Denne delen ligger mellom Livigno-Alpene (opptil 3439 moh.) i vest og Ortler-Alpene (3905 moh.) og Sobretta (3296 moh.) i øst. Over Foscagnopasset er den forbundet med Val di Livigno, over Umbrailpasset med Val Müstair (Graubünden, Sveits), over Stilfspasset med Vinschgau (Syd-Tirol), og over Gaviapasset med Val Camonica (Lombardia) og Val di Sole (Trentino). Hovedbyen er Bormio. Sidedaler av den øvre Valtellina er Val Fraele (ubebodd), Val Viola Bormina og Val Grosina på dalens høyre (vestre) side, og Valfurva på dalens venstre (østre) side.

Den nedre Valtellina er bredere og ikke så bratt, og strekker seg i øst–vestlig retning. Den rammes inn av Bernina-Alpene (4049 moh.) i nord og Bergamo-Alpene (3052 moh.) i syd. Apricapasset danner en forbindelse til Valcamonica. Sidedaler er Valmalenco og Val Masino mot nord og Valle di Tartano mot syd.

Ved byen Tirano, som ligger mellom den nedre og øvre Valtellina, begynner dessuten Valposchiavo. Denne er også en sidedal til Valtellina, men hører til den sveitsiske kantonen Graubünden.

Kommunen Livigno utgjør en egen dal, som hydrologisk sett ikke hører til Valtellina, men til Engadin. Den drenerer nemlig via elven Spöl til Inn, Donau og Svartehavet, ikke via Adda til Po og Adriaterhavet. Likevel regnes Livigno politisk og historisk til Valtellina.

Den nedre Valtellina utgjør et viktig geologisk skille. Den er nemlig del av en stor forkastning (den periadriatiske forkastning) som skiller sydalpine fra østalpine bergarter.

De 65 kommunene i Valtellina har gått sammen i fire distrikter (comunità montane). I den nedre Valtellina ligger Valtellina di Morbegno og Valtellina di Sondrio. Ved overgangen til øvre Valtellina, med andel i begge deler av dalen, ligger Valtellina di Tirano. Det høyestbeliggende distriktet (Alta Valtellina) er sammenfallende med den historiske regionen Bormio.

Ved siden av Valtellina består provinsen Sondrio av dalen Valchiavenna. Denne dalens 13 kommuner utgjør provinsens femte distrikt. Begge dalene møtes ved Comosjøen.

Dalens navn betød sannsynligvis opprinnelig «Tellius-dalen», der Tellius var navnet på dagens landsby Teglio, som ligger omtrent midt i dalen. På tysk omtales dalen som Veltlin.

Valtellina ble bosatt i førromersk tid av keltiske, liguriske og etruskiske stammer. I folkevandringstiden kom langobarder til Valtellina. Karl den store ga dalen til Klosteret St. Denis, mens det var biskopen av Como som var den riksumiddelbare herskeren over dalen. Også biskopen av Chur gjorde krav på Alta Valtellina (samt Valchiavenna og Valposchiavo), og innsatte adelsslekten Matsch, som sannsynligvis hadde sin opprinnelse i Mazzo di Valtellina, som fogder i disse områdene.

1348 tilfalt Valtellina, Valchiavenna og Valposchiavo hertugdømmet Milano. Innbyggerne i Valposchiavo meldte seg imidlertid i 1408 inn i De tre forbund (dagens Graubünden). De tre forbund prøvde også å få kontrollen over de resterende dalene, og lyktes med det i 1512. Valtellina (tysk Veltlin) inkludert Bormio (tysk Worms) og Valchiavenna (tysk Kleven) ble deretter gjort til Untertanenlande (vasallstater).

Natten til den 19. juli 1620 ble reformasjonen i Valchiavenna stoppet gjennom drapet på mange hundre reformerte innbyggere. Dette skapte borgerkrigsaktige tilstander, som varte til 1639. Kontrollen over dalen lå i denne tiden midlertidig ved Milano (som da tilhørte den spanske linjen av huset Habsburg).

Tiden som vasallstat under Graubünden tok slutt i 1797, da Napoleon slo Valtellina til den nyoppretta Cisalpinske republikken. Forhandlingene mellom Valtellina og Graubünden om medlemskap i kantonen førte ikke frem. Dermed kom dalen med Wienerkongressen (1815) til det habsburgske Lombardo-venetiske kongedømmet, 1859 til Kongedømmet Sardinia og 1861 til Kongedømmet Italia.

Valtellina har mange vinberg og produserer flere viner av høy kvalitet. Dalen har gitt navn til druesorten Veltliner.