Völklinger Hütte

Ingeniøren Julius Buch grunnla i 1873 et stålverk ved Völkingen an der Saar. Stålverket måtte stenge etter bare seks år da toll på råjern gjorde forretningen ulønnsom. Carl Röchling kjøpte verket i 1881. To år senere kunne den første masovnen settes i virksomhet. Röchling’schen Eisen- und Stahlwerke var i 1890 det største jernverket i Tyskland.

Under den andre verdenskrigen arbeidet ca. 70 000 tvangsarbeidere og krigsfanger i gruvene, smelteverket og fabrikkene på området. Kvinner som til da hadde hatt forbud mot å være på produksjonsanlegget, ble satt inn i lettere arbeid. I jernverket var ved krigens slutt ca. 14 000 mann beskjeftiget ved verket. Disse kom fra Sovjetunionen, Polen, Jugoslavia, Frankrike, Belgia og Luxembourg og arbeidet under de vanskeligste forhold.^[1]

Jernverket nådde sin høyeste produksjon i 1952, bl.a. som følge av byggeboomen i etterkrigstiden. Først da den daværende republikken Saarland ble ført tilbake til Tyskland i 1956 fikk familien Röchling virksomheten tilbake.

I 1965 var ca. 17 000 mennesker i virksomhet i jernverket. Verket ble i 1971 fusjonert med Vereinigten Hüttenwerken Burbach-Eich-Düdelingen til Stahlwerke Röchling-Burbach GmbH. Familien Röchling gikk ut av virksomheten i 1982 i forbindelse med etableringen av Arbed Saarstahl GmbH. Fra 1989 heter selskapet Saarstahl AG.

I 1986 ble masovnene i Völklinger Hütte stengt. Anlegget ble senere gjort til museum.

UNESCO førte i 1994 Völklinger Hütte på listen over verdens kulturarv.

I dagligtale blir hele verksområdet til Saarstahl kalt Völklinger Hütte. Kulturarvområdet på 100 dekar utgjør imidlertid bare en liten del av det 2600 dekar store Saarstahlområdet.

•  
  Foto fra perioden 1948-1955
•  
•  
•  
•  
•  
•  
•  
•  
•  
•  

• (fr) Offisielt nettsted  
• (en) Völklingen Ironworks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Völklinger Hütte – galleri av bilder, video eller lyd på Commons