Stortingets utenrikskomité
Stortingets utenrikskomité var en fagkomité på Stortinget. Den ble avløst av Utenriks- og forsvarskomiteen 1. oktober 2009.
Stortingets utenrikskomité behandlet blant annet saker relatert til utenrikspolitikk, utviklingshjelp, internasjonale avtaler, Svalbard og polarområdene. Utenrikskomiteen hadde 14 medlemmer. De var også medlemmer av Stortingets utvidede utenrikskomité, samt av EØS-utvalget. Utenrikskomiteen hadde primært en forberedende funksjon; den forberedte saker som skulle behandles i plenum i Stortinget. Videre hadde den i prinsippet en kontrollfunksjon i det den hadde ansvaret for å føre kontroll med regjeringens politikk. Imidlertid var komiteen som regel ikke et forum for utenrikspolitisk debatt, men primært et saksforberedende organ.
Viktige utenrikspolitiske, sikkerhetspolitiske og handelspolitiske saker blir drøftet med regjeringen i Stortingets utvidede utenrikskomité. I den utvidede komiteen sitter de ordinære medlemmer av utenrikskomiteen, Stortingets president og visepresident (hvis de ikke allerede er medlemmer av komiteen) samt forsvarskomiteens leder og inntil 11 medlemmer oppnevnt av valgkomiteen. Mens utenrikskomiteen kan beskrives som en saksforberedende komité, kan den utvidede utenrikskomité beskrives som en konsulterende komité. Her møter gjerne utenriksministeren, men også forsvars- eller justisministeren for å redegjøre om aktuelle saker. Ved sin konsultasjonsrolle mellom regjering og storting skiller den utvidede utenrikskomité fra de andre stortingskomiteenes arbeidsmåte. Den er en politisk tung komité med mange medlemmer, og møtene har en hierarkisk struktur.[1]
Forhandlingene i den utvidede komité skal holdes hemmelige, hvis intet annet uttrykkelig bestemmes. Det samme gjelder for fellesmøter denne komiteen har med andre komiteer. Lederen kan bestemme at også innkallelsen til møtet skal være hemmelig. [1] Regelen er at møtereferatene ikke skal offentliggjøres før etter 30 år. Hemmeligholdet er gjentatte ganger blitt kritisert som unødvendig og udemokratisk.[1]
Historie
redigerKomiteen skriver sin historie tilbake til 1917 da det som skulle bli den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen, ble opprettet med stortingspresident (senere stats- og utenriksminister) Johan Ludwig Mowinckel som formann. Konstitusjons- og utenrikskomiteen, som den først het, ble opprettet som fast komité i 1923 ved utvidelse av konstitusjonskomiteens oppgaver, endret navn i 1925, og er inntatt i oversikten over Stortingets faste komiteer i Stortinget i navn og tall for stortingsperioden 1925–1927 med Carl Joachim Hambro d.e. som formann. Utenriks- og konstitusjonskomitéen ble i 1993 omorganisert og konstitusjonsspørsmålene ble overtatt av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. I oktober 2009 ble Utenrikskomiteen og Forsvarskomiteen slått sammen til Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
Tre av formennene i perioden fra 1953 har vært statsminister: Gro Harlem Brundtland, Kåre Willoch og Thorbjørn Jagland. Tre har vært utenriksminister: Jan Petersen, Bjørn Tore Godal og Thorbjørn Jagland. Til sammen har hele ni sittet i regjering. Av førkrigstidens komitéformenn står Carl Joachim Hambro d.e. som den ubestridt ledende med sin 20-årsperiode 1925–1945, riktignok fem av disse årene i eksil. Da han gikk ut av Stortinget i 1957 (han var valgt representant fra 1919) hadde han vært medlem av komiteen siden opprettelsen, altså i 34 år.
Tilskudd til komiteen
redigerDet internasjonale arbeidet i Stortinget ble i tiårene etter krigen stadig mer omfattende, også utenom utenrikskomiteens virke. På begynnelsen av 1980-tallet opprettet Stortinget et internasjonalt sekretariat ledet av en person med oppfølgingsansvar for Stortingets øvrige internasjonale virksomhet. Utenrikskomiteens sekretær – da Jan Tore Holvik – ble i 1983 leder for dette internasjonale sekretariatet. I 1997 ble hele den internasjonale virksomheten samlet i én avdeling med komitésekretæren også som leder for den nyopprettede internasjonale avdelingen. For tiden er det Christian Syse som har disse vervene.
I dag er komitésekretæren også avdelingssjef med to underlagte seksjoner – Internasjonalt sekretariat og Nordisk råds sekretariat med i alt 17 ansatte. Komitésekretæren har dermed et samlet, koordinerende ansvar i administrasjonen for Stortingets internasjonale virksomhet. Foruten utenrikskomiteens, den utvidede komiteens og EØS-utvalgets virke betjener avdelingen presidentskapets internasjonale arbeid og delegasjonene til internasjonale parlamentariske forsamlinger – NATO, OSSE, Europarådet, Den interparlamentariske union, EFTAs og EØS’ parlamentariske komiteer og det bilaterale samarbeidet med Europaparlamentet, Nordisk råd, Arktisk råd, Barents-parlamentarikersamarbeidet og Den parlamentariske østersjøkonferansen. I tillegg til komitésekretæren rekrutteres i dag tre medarbeidere i avdelingen fra utenrikstjenesten.[2]