Wikipedia

Tukanfamilien

familie av spettefugler

Tukanfamilien eller tukaner (Ramphastidae) er ei gruppe med mellomstore til store spettefugler, med lang stjert og enorme og meget fargerike nebb, som trolig er en adapsjon til artenes frugivore tilværelse. Artene er trelevende og finnes i tropisk skog fra den nordlige sentrale Mexico og sørover til det vestlige og østlige Argentina, for det meste i lavlandet. Familien inkluderer fem slekter og består av cirka 50 arter.[2]

Tukanfamilien
Gulnebbtukan (Ramphastos ambiguus)
Nomenklatur
Ramphastidae
Vigors, 1825
Populærnavn
tukanfamilien,[1]
tukaner
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpettefugler
InfraordenRamphastides
Økologi
Antall arter: 50
Habitat: trelevende
Utbredelse: Neotropis
Inndelt i

Biologi

rediger
 
Tocotucan (Ramphastos toco)

Tukaner er trelevende fugler som lever i tropisk skog, fra den nordlige sentrale Mexico og sørover gjennom Mellom-Amerika til det vestlige og østlige Argentina i Sør-Amerika, for det meste i lavlandet. Mest tallrike er artene i Amazonasregnskogen, men noen arter (Andigena) lever også i områder med subtropisk- og temperert fjellskog, helt opp mot tregrensen i det nordlige Andes. Også arter i slekten Aulacorhynchus lever hovedsakelig i fjellskoger, men ikke i like store høyder som Andigena. De finnes dessuten i lavlandet, i det nordre sentrale Mellom-Amerika og i Peru. Tocotucan (Ramphastos toco) er imidlertid den eneste arten som favoriserer åpne habitat med lapper av skog, savanneskog og utkantskog langs elvebredder.[2]

Tukanene er mellomstore til store fugler, som i størrelse varierer fra skrifttukan (Pteroglossus inscriptus) på cirka 95–140 g og 33–40 cm i lengde, til tocotukanen (Ramphastes toco) som veier omkring 500–860 g og måler 55–61 cm.[2] Kroppen er kort og tjukk. Stjerten er avrunda, og varierer i lengde fra halve lengda til hele lengda av kroppen. Nakken er kort og tjukk.[2]

Tukanene har et karakteristisk og meget stort og fargerikt sagtannet nebb, som hos noen store arter kan utgjøre mer enn halve kroppslengden. Sagtennene er framoverlente. Nebbet i seg selv er imidlertid ganske så lett, fordi den ytre strukturen av hornstoff er forsterke av benfibre innvendig. Tunga er lang og smal.[2]

Artene mangler kjønnsdimorfisme i fjærdrakten. Fuglene har korte, men sterke føtter. Tærne er ordnet i par med den første og fjerde tåa pekende bakover.[2]

Tukaner er frugivore standfugler, og fruktbærende trær er av vital betydning for artene. Artene er imidlertid også opportunistiske altetere, som sper på den ellers så proteinfattige kosten med ulike insekter og små øgler og lignende proteinrik kost. De lever som oftest i par eller i små flokker. Artene er trelevende og hekker i hule trær, der hunnen typisk legger 2–4 egg. De nyklekkede ungene er fullstendig nakne.[2]

Inndeling

rediger
 
Halsbåndtukan (Pteroglossus torquatus)
 
Rødgumptukan (Aulacorhynchus haematopygus)

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Short & Horne (2017).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[1] Beskrivelser i parentes er ikke offisielle beskriveler. Alle arter har ikke blitt navngitt på norsk.

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  2. ^ a b c d e f g h Short, L.L. & Horne, J.F.M. (2017). Toucans (Ramphastidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tukanfamilien&oldid=21086230»