Toni Innauer

Toni Innauer debuterte internasjonalt i den tysk-østerrikske hoppuka 1973/74 der han deltok i tre av fire renn, kun 15 år gammel. Senere samme sesong var han med i VM-hopprennene i Falun. Det ble ingen topp-plassering for unggutten, men i storbakkerennet hadde han et av konkurransens lengste hopp – som ble annullert og omgangen startet på nytt. Sesongen 1974/75 falt han og skadet seg i det første hoppukerennet. Han kom imidlertid sterkt tilbake. 9. mars 1975 vant han som 16-åring en suveren seier i Holmenkollrennet. I tillegg vant han en suveren gullmedalje i junior-EM i finske Lundo.

I Hoppuka 1975/76 vant 17-årige Innauer 3 av 4 renn, men etter å ha blitt utsatt for ujevne og uheldige vindforhold i Innsbruck ble det "bare" en 4.-plass sammenlagt. Under OL 1976 i Innsbruck ble han knepent slått i storbakken av landsmannen Karl Schnabl etter å ha ledet etter første omgang. Samme år forbedret Innauer verdensrekorden i skiflyging to ganger (til 174 og 176 meter). For begge disse to rekordene fikk 17-åringen flere 20-tall av dommerne. I Holmenkollen dette året ble det 2.-plass på den østerrikske unggutten, som nok en gang ble knepent slått av landsmann og "erkerival" Schnabl. Innauer forsvarte dessuten junior-EM-tittelen sin under mesterskapet i Liberec.

I skiflygings-VM i Vikersund i 1977 vant Toni Innauer sølv bak sveitsiske Walter Steiner. Tidligere på sesongen hadde han vunnet hoppukerennet i Oberstdorf og fått nok en fjerdeplass sammenlagt i hoppuka.

I årene som fulgte var han mye plaget av tildels alvorlige skader, men i OL 1980 slo han til med en suveren gullmedalje i normalbakken, hele 17,3 poeng foran sølvvinnerne Hirokazu Yagi (Japan) og Manfred Deckert (DDR). I storbakkerennet uka etter kom Innauer på 4.-plass, et tidel etter bronsemedaljen til finske Jari Puikkonen.

Toni Innauer ble dessuten førstemann som vant et verdenscuphopprenn. Det skjedde i Cortina d'Ampezzo den 27. desember 1979. Hans andre (og siste) verdenscupseier kom i Engelberg 3. mars 1980.

Høsten 1980 falt Innauer stygt under hopptrening i St. Moritz og pådro seg en så alvorlig ankelskade at han måtte legge opp.

Etter at han la opp som aktiv hopper, studerte han filosofi, psykologi og sport ved universitetene i Innsbruck og Graz.

I 1987 ble han ansatt som lærer og hopptrener i Stams, og fikk hovedansvaret for det østerrikske juniorlandslaget med hoppere som blant annet Heinz Kuttin, Andreas Rauschmeier, Günther Schöffmann, Markus Steiner og Alexander Pointner.

I årene 1989–1992 var han hovedtrener for det østerrikske landslaget, og førte blant annet Heinz Kuttin til VM-gull i 1991, Ernst Vettori til OL-gull i 1992, Martin Höllwarth til tre OL-sølv i 1992 og Andreas Felder til sammenlagtseier i verdenscupen i 1991.

Fra 1993 var Toni Innauer sportsdirektør for alle nordiske grener i det østerrikske skiforbundet.

Etter VM i Ramsau i 1999 har han vært sportsdirektør for kun kombinert og hopp i det østerrikske skiforbundet.

Fra februar 2001 og ut 2003-sesongen tok Innauer i tillegg over treneransvaret for det østerrikske hopplandslaget etter at den tidligere treneren, og Innauers beste venn, Alois Lipburger, omkom i en bilulykke.

På en pressekonferanse i BergIsel den 10. mars 2010 annonserte Innauer at han forlater stillingen som sportsdirektør for hopp og kombinert i det østerrikske skiforbundet etter denne sesongen, og overlater denne jobben til Ernst Vettori.

I 1992 skrev Innauer boka Der kritische Punkt. Den 15. mars 2010 lanserte han sin andre bok "Am Puls der Erfolgs".

Toni Innauer er en etterspurt foredragsholder i hjemlandet.^{[trenger referanse]} Hans bror Siegfried (Sigi) Innauer ble i 1980 europamester i kulekjøring.^{[trenger referanse]}

• OL 1976: sølv i stor bakke, 7.-plass i normalbakke
• OL 1980: gull i normalbakke, 4.-plass i storbakke
• Verdenscupen: 2 enkeltseire

• (de) Toni Innauer – Munzinger Sportsarchiv  
• (en) Toni Innauer – Olympedia  
• (en) Toni Innauer – FIS (skihopping)