Tone Wikborg (født i 1930[2]) er en norsk kunsthistoriker og forfatter. Hun var ansatt i en årrekke ved Vigelandsmuseet i Oslo, hvorav 30 år som førstekonservator.[2] Hun gikk av som leder for Vigelandsmuseet i 1997.[3] Hun har utgitt en rekke bøker om kunstneren Gustav Vigeland, Vigelandsparken og beslektede emner, men har også skrevet om andre temaer innen kunsthistorien.[4]

Tone Wikborg
Født1930Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseKunsthistoriker
SpråkNorsk[1]

I sin forskning på Vigelands kunstnerskap har hun blant annet påvist at Henrik Ibsen besøkte utstillingen da Vigeland for første gang stilte ut verket han ga tittelen «Helvete», et verk Ibsen senere lot hovedpersonen i skuespillet Når vi døde vågner – billedhuggeren Rubek – plassere seg selv i sentrum av.[5]

Som ekspert på Gustav Vigelands kunst og biografi har hun gått sterkt i rette med påstander om at Vigeland sympatiserte med nazismen og/eller med okkupantene under andre verdenskrig.[6] I en kronikk i 2019 poengterte hun dette slik:

«Hverken Vigelands over 2000 kjente brev, eller hans egne og bekjentes skriftlige memoarer, vitner om interesse for politikk eller ideologi av noe slag. Vigeland hadde i realiteten bare én enkelt sak som opptok ham: Sin egen kunst.»[6]

Bibliografi

rediger
  • 1969: Fra Vigelandfontenens historie
  • 1973: Veileder til Vigelandsparken – ny utgave 1990
  • 1976: «Kvinner Oslo minnes», i: Byminner : tidsskrift for Oslo museum. 1976 Nr. 1[7]
  • 1978: Gustav Vigeland og Henrik Ibsen
  • 1983: Gustav Vigeland : mennesket og kunstneren
  • 1983: «Med hammer og meisel. Ambrosia Tønnesen, Norges første profesjonelle kvinnelige billedhugger.» i: Vogt, Monsen, Heyerdahl, Børresen: Den skjulte tradisjon : skapende kvinner i kulturhistorien, Sigma forlag[4]
  • 1986: Skulpturer og minnesmerker i Oslo
  • 1990: Gustav Vigeland : his art and sculpture park
  • 1991: Vigelands skulpturpark i Oslo
  • 1992: Gustav Vigeland i Nidarosdomen
  • 1995: Vigeland: en billedhuggers visjoner
  • 1996: Gustav Vigeland : tresnitt
  • 1996: Eros i Gustav Vigelands kunst : Vigeland-museet 14. september–29. desember 1996 (utstillingskatalog)
  • 2001: Gustav Vigeland : en biografi

Referanser

rediger
  1. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 244812643, Wikidata Q16744133 
  2. ^ a b «Wikborg, Tone». Solum Bokvennen (på norsk). Besøkt 25. september 2024. 
  3. ^ Norsk kunstårbok. Oslo. 1997. 
  4. ^ a b Den skjulte tradisjon : skapende kvinner i kulturhistorien. [Oslo]: Sigma. 1982. ISBN 8290373163. 
  5. ^ Edvard Munch og Henrik Ibsen : en utstilling fra Munch-museet i Reimargården, Grimstad juni 1976 (utstillingskatalog). [Grimstad]. 1976. s. 10. 
  6. ^ a b Tone Wikborg (25. april 2019). «Brunmalingen av Gustav Vigeland er uholdbar». www.aftenposten.no. Besøkt 25. september 2024. «De regelmessige forsøkene på å knytte Gustav Vigeland til nazismen tåler dårlig nærmere gransking av kildene. [---] Hverken Vigelands over 2000 kjente brev, eller hans egne og bekjentes skriftlige memoarer, vitner om interesse for politikk eller ideologi av noe slag. Vigeland hadde i realiteten bare én enkelt sak som opptok ham: Sin egen kunst.» 
  7. ^ Byminner (Oslo : trykt utg.) : tidsskrift for Oslo museum. 1976 Nr. 1. Oslo. 1976.