Tjøtta sovjetiske krigsgravplass

Etter krigen ble om lag 13 000 sovjetiske krigsfanger funnet omkommet. De var spredt over hele landet, de fleste var gravlagt i terrenget i umiddelbar nærhet av fangeleirene. Flere steder var de omkomne gravlagt i store fellesgraver og i flere lag. Et betydelig antall døde ble funnet i ulendt terreng, uten vei, og ofte uten markering av gravene. De fleste omkomne sovjetere ble funnet i Nord-Norge.^[1] Likevel var det slik at mange var begravet på en mer verdig måte lokalt, enten det var på lokale kirkegårder eller nye vigslede gravplasser.

Enkelte døde jugoslaviske statsborgere ble også flyttet til Tjøtta sovjetiske krigsgravplass. ^{[2] [3]}

Alle de sovjetiske krigsfangene som døde under den andre verdenskrig i Nord-Norge ble gravlagt på vanlige kirkegårder rundt omkring i landet, men etter krigen, i 1951, bestemte de norske myndighetene at alle skulle flyttes og samles på en felles kirkegård på statens grunn på Tjøtta. Dette for å kunne ha bedre oppsyn med personer fra Sovjetunionen – disse ble ansett som potensielle spioner under den kalde krigen – som ønsket å besøke gravene. Kirkegården ble innviet 8. juli 1953 og har i en inngjerding en fellesgrav mot nord med 6 725 døde og 826 enkeltgraver mot sør. En bauta med stjerne i relieff er reist på plassen.

 I takknemlig minne om sovjetiske soldater som mistet livet i Nord-Norge under krigen 1941-1945 og som er gravlagt her 

Tekst på bautaen (russisk og norsk)

Etter flere år med opprustning ble krigskirkegården gjenåpnet i oktober 2016. Navnene til 4000 døde er funnet og navnene inngravert på bronseplater satt på muren rundt gravplassen.^[4][5]

Overføringen av gravene til Tjøtta kalles «Operasjon asfalt», angivelig fordi de døde ble fraktet i sekker kledt med asfalt.

Rigel-katastrofen representerer i antall døde en av de store katastrofene under den andre verdenskrig. Fangeskipet «Rigel» var på tur sørover da britiske fly bombet skipet den 27. november 1944. I Narvik og Bodø hadde skipet tatt om bord 2248 russiske krigsfanger, 103 tyske fanger og også noen serbere, tsjekkere og nordmenn. I tillegg var det noen hundre mann tysk eskorte og norsk bemanning slik at man antar at det var 2838 mennesker om bord i transportskipet. Av disse døde 2457 mennesker, og dette er ett av de største skipsforlis i verden.

Norske krigskirkegårder ble lenge forvaltet av Krigsgravtjenesten, men ansvaret for gravregister og annen dokumentasjon om krigsgravene er nå tillagt Falstadsenteret.^[6]

• Sovjetiske fanger i Norge under andre verdenskrig
• Tjøtta internasjonale krigskirkegård

• Fjermeros, Halvor (2013): Med lik i lasten; historien om operasjon asfalt, ISBN 82 430 0755 5
• Soleim, Marianne Neerland (2004): Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945 - antall, organisering, repatriering. Doktoravhandling. Institutt for historie. Universitetet i Tromsø. Spartacus forlag, ISBN 9788230400432
• Ericsson, Kjersti (2009): «Når dialogen brytes» i: Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 46, nummer 1, s. 81-85

• Aftenposten.no Kronikk: «Operasjon Asfalt» – en fortiet del av krigshistorien (oktober 2001)
• Aftenposten.no Kronikk: «De kalte oss likrøvere (mai 2010)
• 60 års taushet og tristesse. Kronikk av Halvor Fjermeros i Dagbladet 4. juli 2013.