Timaios

Dialogen utspiller seg dagen etter dialogen Staten har funnet sted. Ifølge innledningen til Timaios utgjør den en fortsettelse av diskusjonen som ble ført i Staten. Dialogen er på mange måter innholdsmessig en praktisk tillempning av det vitenskapelige program som ble skissert i Staten.

I verket beskrives flere av Platons mest kjente idéer. Et grunnleggende skille foretas mellom "den evige verden" og "den fysiske verden". Den fysisk (sansbare) verden endres og oppløses. Den er objekt for synspunkter og ikke-rasjonelle oppfatninger og forestillinger. På den andre siden er den evige (sanne) verden konstant og uforanderlig. Den kan oppfattes ved fornuften.

En annen tanke som fremføres er at vørende og blivende forholder seg til hverandre likesom sannhet og forestilling forholder seg til hverandre. Derfor kan en beskrivelse av den fysiske verden ikke innebære mer enn en sannsynlig fortelling.

Timaios foreslår at ettersom ingenting oppstår eller forandres uten årsak, må årsaken til universet være en demiurg eller en gud, en figur som Timaios hynviser til som far og skaper av universet. Denne skaper verden i sin egenskap som guddommelig håndverker. Ettersom demiurgen er god vil han at det skal være så meget godt som mulig i verden. Demiurgen skaper orden fra substans ved å imitere uforanderlige og evige former (paradigmer) fra den evige og perfekte verden.

• Oversatt fra engelskspråklig wikipedia

• The Great Philosophers: An Introduction to Western Philosophy (på engelska). Oxford: Oxford University Press. 2000. ISBN 0-19-289322-X. 
• Philo of Alexandria and the Timaeus of Plato (på engelska). Leiden: Brill. 1986. ISBN 90-04-07477-5.