Thoraxkirurgi

Thoraxkirurgi utføres i dag av egne thoraxkirurger, en grenspesialisering som bygger på spesialisering innen generell kirurgi. Thoraxkirurger opererer på hjertet, lungene, mediastinum og de store karene (herunder aorta-segmentene i brysthulen). Operasjon på øsofagus (spiserøret) gjennomføres i hovedsak av gastrokirurger til tross for at mesteparten av organet ligger i thorax.

Første registrerte hjerteoperasjonen i verden ble gjennomført på Rikshospitalet i Kristiania 4. september 1895^[2]. Thoraxkirurgi som felt ble først etablert på 1920- og 30-tallet i Norge, hovedsakelig grunnet operative inngrep av pasienter med lungetuberkulose som var nokså utbredt på den tiden. Som følge av medisinske fremskritt innen anestesiologi, hypotermi under operasjon og oppfinnelsen av hjerte-lunge-maskinen, har thoraxkirurgien opplevd en stor utvikling siden 1950-tallet.^[3]

Åpen hjertekirurgi starer med åpning av sternum (brystbenet) og perikard (hjerteposen), slik at selve hjertet blottlegges.

Kirurgi på kransarteriene er vanlig i livsforlengende eller livskvalitetsforbedrende behandling av helt eller delvis stenosering (forsnevring) av blodårene. Ved en koronar bypassoperasjon brukes arterie- og vene-segmenter og -graft til å lede blodet forbi det stenoserte området slik at oksygenrikt blod kan nå frem til den delen av hjertemuskelen arterien forsyner.

Over tid kan det forekomme sykdom eller skade på en eller flere av hjertets klaffer. Dette gjelder hovedsakelig de to klaffene i venstre hjertehalvdel; aortaklaffen og mitralklaffen. Klaffefeil kan deles inn i enten stenose (forsnevring) eller insuffisiens (lekkasje). Klaffefeil kan blant annet skyldes revmatisk hjertesykdom, medfødt lidelse eller degenerasjon. En annen årsak kan skyldes endokarditt. Ved en klaffeoperasjon må ofte hele klaffen byttes ut, enten med en biologisk eller en mekanisk klaff. Andre alternativer kan være kateterbasert oppstramming av klaffen eller sammensying.^{[trenger referanse]}

Hjertekirurgi benyttes også ved flere andre tilstander, f.eks. ved misdannelser i hjertet, hjerte-aneurismer og skader.

Ved åpen lungeoperasjon gjennomføres det et snitt mellom ribbeina på den aktuelle siden.

Lungeoperasjon benyttes ofte i forbindelse med fjerning av godartede og ondartede svulster i lungevevet. Operasjonen kan da går ut på å fjerne en eller flere lungelapper (lobektomi) eller hele lungen (pneumonektomi). Det kan hos enkelte pasienter heller være aktuelt å fjerne mindre segmenter av lungen (segmentektomi), f.eks. ved redusert lungefunksjon.

Blant andre tilstander som kan indusere lungeoperasjon er pneumothorax, skader på lungene og prøvetaking til diagnostikk.

Aorta (hovedpulsåren) kan være åsted for såkalt disseksjon, hvor blodet finner et nytt løp i rommet mellom det innerste (intima) og midterste (media) laget av arterien. I thorax kan en disseksjon ramme alle de tre aorta-segmentene (oppadstigende aorta, aortabuen og nedadstigende aorta) i henholdsvis 65, 10 og 20 prosent av tilfellene. Disseksjonene behandles ved å erstatte aorta-segmentet med et syntetisk graft.

Et aneurisme er en patologisk lokal dilatasjon eller utvidelse av en arterie. Aneurismer forekommer oftest i aorta, men da hovedsakelig nedenfor nyrearteriene i abdomen. Den kan dog forekomme i alle tre aorta-segmenter i brysthulen.

• Store medisinske leksikon: Brystkassekirurgi
• Store norske leksikon: Hjertekirurgi