Telegrafverket
- For en oversikt over historien 1969-1994, se: Televerket
- For en oversikt over historien etter 1994, se: Telenor
Telegrafverket var et statlig, norsk teleselskap. Det ble stiftet i 1855 og fikk etter hvert enerett på å bygge ut og drive det offentlige telenettet og telekommunikasjonstjenestene i Norge. De navn virksomheten har hatt historisk, omfatter: Kongelige Elektriske Telegraf (1855), Telegrafvæsenet (1866), Statstelegrafen (1906), Den norske Rigstelegraf (1914), Telegraphværket (1918–1919), Telegrafvesenet (1919–1933), Telegrafverket (1933–1969),[1] Televerket (1969-1994, herav fra 1980 med kortformen Tele). Navneskiftet til Televerket i 1969 skjedde i forbindelse med at en begynte å sende data over telenettet.[trenger referanse] I januar 1995 ble Televerket et statlig eid aksjeselskap og byttet navn til Telenor AS.
| Telegrafverket | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Offisielt navn | Telegrafverket | ||
| Type | Forvaltningsbedrift | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 1855 | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Opphørt | 1969 | ||
| Erstattet av | Televerket | ||
Historikk
rediger
Bakgrunn
redigerNorge hadde på begynnelsen av 1800-tallet et optisk telegrafisystem, som tilhørte militærvesenet, med signalstasjoner langs hele kysten inntil Folda i nord.[2] Dette systemet forfalt imidlertid etter 1814, selv om kong Oscar I omkring 1848 tok initiativ for å gjenopplive det. På samme tid erklærte marineløytnant Carsten Tank Nielsen at den optiske telegrafiens tid var forbi, og foreslo å opprette et elektrisk telegrafisystem.[3]
Etter at den elektriske telegrafen var kommet i bruk ute i Europa, ble det i 1852 nedsatt en kongelig kommisjon, bestående av oberstløytnant M. S. Wergeland, lektor Ole Jacob Broch og marineløytnant Tank Nilsen, som året etter avga en innstilling.[4] Denne foreslo å anlegge et nett av elektromagnetiske telegraflinjer over det sydlige Norge, samt en linje fra riksgrensen ved Frederikshald til Mandal. 28. april 1854 ga Stortinget den nødvendige bevigning til dette prosjektet.[5]
Telegraf
redigerTelegrafverket startet sin virksomhet 1. januar 1855 med en telegrafforbindelse mellom Christiania (dagens Oslo) og Drammen.[6][7] Samtidig begynte arbeidet med å anlegge telegraflinjer og -stasjoner flere steder i landet.
Telefon
redigerI 1880 åpnet International Bell Telephone Company det første norske telefonanlegget med sentraler i Oslo og Drammen.[8] Selskapet drev etter konsesjon av kommunene. Ikke lenge etter ble det opprettet lokale telefonforeninger og -selskaper som private kooperativer i flere kommuner rundt om i Norge. Fra omkring århundreskiftet kom staten sterkere med, og Telegrafverket overtok etter hvert i alt 200 private telefonanlegg. I løpet av første halvdel av 1900-tallet bygde Telegrafverket ut et landsomfattende rikstelefonnett. I Norge ble den første automatiske telefonsentralen satt i drift i Skien i 1920.[9] Da det siste private selskapet, Andebu Telefonselskap, ble kjøpt i 1974,[10] fikk Televerket totalt monopol over nettet og den siste manuelle telefonsentralen ble automatisert. Alle utenlandsforbindelsene ble helautomatisert fra 1985.[9] Televerkets enerett til å selge telefonapparater i Norge opphørte i 1988.[11] I 1991 fikk både NetCom og Televerkets Tele-mobil lisens for å besørge GSM-mobiltelefoni i Norge.
Radiotelegrafi og -telefoni
redigerI 1906 ble det første radiobaserte telegrafsambandet i Norge etablert mellom Røst og Sørvågen. I 1919 fikk Norge fast radiotelegrafisk forbindelse med USA fra en sender ved Stavanger. I 1953 ble den første radiolinjen for telefoni tatt i bruk mellom Trondheim og Steinkjer.
Kringkasting
redigerTelegrafverket sørget også for kringkasting og radio. Regulære fjernsynsendinger begynte i 1960.
Teleks
redigerTelegrafen ble etter hvert avløst av teleks, og i 1946 ble den første sivile teleksforbindelsen mellom Oslo og utlandet åpnet. Allerede under krigen hadde Wehrmacht og de sivile tyske myndigheter et teleksnett som dekket landet. Telegrafverket sørget også for forbindelser til skip i utenriksfart, både med telegraf, telefon og teleks.
Direktører i Telegrafverket, Televerket og Telenor
rediger- 1855–1892: Carsten Tank Nielsen[12]
- 1892: Jonas P. S. Collett (midlertidig bestyrelse 2. august – 20. november)
- 1892–1905: Jonas Severin Rasmussen[13]
- 1905–1921: Thomas Thomassen Heftye (omkom i en jernbaneulykke 19. september 1921)
- 1921: Tore Olaus Engset midlertidig bestyrelse 26. september- 31. desember)
- 1922–1929: Niels S. Nickelsen
- 1930–1935: Tore Olaus Engset
- 1935–1938: Magne Hermod Petersen (død 28. des 1938)
- 1938: Andreas Haarberg (konst fra 6. jan 1939)
- 1940: Theodor Nikolai Kjeldsø (for Nord-Norge før tyskerne fikk tatt hele landet)
- 1941–1945: Andreas Hadland (fra Nasjonal Samling, innsatt av Vidkun Quisling)
- 1942–1962: Sverre Rynning-Tønnesen (Arkitekten bak den nye norske tellemåten, innført 1951: Femtien istedenfor enogfemti osv.)
- 1962–1968: Leif Larsen
- 1968–1980: Per Øvregard
- 1980–1991: Kjell Holler
- 1991–2002: Tormod Hermansen
- 2002–2015: Jon Fredrik Baksaas
- 2015–: Sigve Brekke
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Jahren 1996, s. 140.
- ^ Rafto 1955, s. 23.
- ^ Rafto 1955, s. 29.
- ^ Rafto 1955, s. 38.
- ^ Rafto 1955, s. 44.
- ^ Jahren 1996, s. 133.
- ^ Rafto 1955, s. 49.
- ^ Rafto 1955, s. 170.
- ^ a b Jahren 1996, s. 10.
- ^ Jahren 1996, s. 9.
- ^ Jahren 1996, s. 36.
- ^ Jahren 1996, s. 154.
- ^ Rafto 1955, s. 165.
Litteratur
rediger- Jahren, Finn (1996). Glimt fra Televerks-kulturen. 3 : Forholdet til kundene ; og Telegrafverket blir til Televerket (på norsk). Oslo: Norsk Telemuseum. ISBN 8291335125.
- Rafto, Thorolf (1955). Telegrafverkets historie 1855-1955 (på norsk). Bergen: John Grieg.