Stanisław Barcewicz

Stanisław Barcewicz studerte fiplin under Apolinary Kątski og Władysław Górski ved musikkinstituttet i Warszawa. Han fortsatte studiene i Moskva, og gikk ut av Konservatoriet i Moskva (etablert 1866) i 1876 med gullmedalje. Blant lærerne på sisteåret var Pjotr Tsjajkovskij (1840–1893) som var professor i teori og harmoni og hadde hørt ham først i 1875 da han som 17-åring fremførte Mendelssohns fiolinkonsert.^[11]

Det var Barcewicz som den 20. september 1882 urfremførte Tsjajkovskijs Valse Scherzo op. 34 ved Verdensutstillingen i Paris (1878).^[12] Stanislaus (slik fornavnet ble skrevet i Norge) turnerte mye i Europa frem til 1885 da han ble kapellmester ved Teatr Wielki i Warszawa (åpnet 1833). Fra 1886 var han professor ved Chopinkonservatoriet i samme by.

Han var i Kristiania høsten 1881 og satte opp Johan Svendsen (1840–1911) sin nyskrevne «Romanse for fiolin og orkester i G-dur, op. 26».^[13] I samme anledning innledet han Kristianias konsertsesong 1881–82 i duett med Fredrikke Waaler (1865–1952) og byens Kvartetforening (stiftet 1876) med nevnte romanse av Svendsen.^[14] Det var Barcewicz som ved sin retur til Dresden, fikk satt opp Svendsens verk der og i Leipzig; og således introdusert det til Europa.^[13] Han kom tilbake året efter.^[15]

Av hans elever i Warszawa kan nevnes Mieczysław Karłowicz,^[16] Grzegorz Fitelberg,^[17] Pyotr Stoliarskij (lærer for David Oistrakh, Nathan Milstein og andre), Henryk Gold,^[18][19] Aleksander Jabłoński (som senere ble en kjent fysiker),^[20] Paul Godwin,^[21] og Józef Ozimiński.^[10]

• (en) Stanisław Barcewicz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons