Eusosialitet

Eusosiale samfunn i full forstand finner man hos honningbier, broddløse bier, humler, maur, stikkveps, som alle er vepser, og termitter, som er insekter som viser likheter med kakerlakker. Disse insektene danner svermer som består av ett eller noen få individer som forplanter seg, sammen med mange arbeidende individer som vanligvis ikke forplanter seg. Hos de sosiale årevingene består en sverm av én eller noen få eggleggende hunnindivider (dronning), noen hannindivider (droner) og mange ufruktbare hunnindivider (arbeidere). Hos termittene er det derimot både en forpantningsdykrig hunn (dronning) og hann (konge), og arbeiderne er ufruktbare individer av begge kjønn.

Man snakker om grader av samarbeid som spenner fra enslig til avansert sosial adferd. Dette gjelder ikke minst visse arter av bier og veps. Man kan snakke om følgende nivåer: Solitære arter fremviser hunninsekter som bygger sine egne bol og selv tar seg av avkommet. Noen arter danner felles grupper, hvor de deler et bol med egne celler. Kvasisosiale arter har hunner som går sammen om å bygge bolet. Semisosiale arter fremviser en adferd hvor noen hunner vil legge egg mens andre hjelper til med å finne mat. Subsosiale arter har en adferd der en hunn er dominant. Endelig har man så de som er fullt eusosiale, som drøftet ovenfor.

Nylig har man oppdaget at noen nebbmunner også følger en slags eusosial adferd.

Hos noen edderkopper og krepsdyr finner man sosial adferd i en viss grad. Individer går sammen om bolet og oppfostringen av avkommet.

Nakenrotter lever i grupper som til en viss grad ligner de sosiale insektenes samfunn. Der er det én hunn og noen få hanner som formerer seg, inntil hun dør og en annen hunn tar over.