Soběslav I av Böhmen

Soběslav er først omtalt da han søkte tilflukt hos sin fetter hertug Bolesław III av Polen, etter å ha blitt fordrevet sammen med sin eldre bror hertug Borivoj II i 1107. Soběslav støttet Borivojs forsøk på å vinne tronen tilbake fra rivalen Svatopluk, men etter at Svatopluk ble drept under slaget ved Głogów i 1109 fulgte en borgerkrig der deres bror Vladislav I sikret seg tronen med støtte av kong Henrik V av Det tysk-romerske rike. Soběslav forsonet seg senere med Vladislav og fikk i 1115 Brno og Znojmo i len. Men i 1123 kom det igjen til brudd mellom brødrene, og Soběslav måtte dra i eksil på nytt.

Som siste gjenlevende sønn av Vratislav II ble han likevel hertug da Vladislav døde i 1125. Hans styre ble utfordret av Svatopluks yngre bror, hertug Otto II av Olomouc, som fikk støtte av kong Lothar III av Det tysk-romerske rike og Vladislavs enke Richeza av Berg. Da Soběslav fratok Otto II hans hertugdømme invaderte Lothar III Böhmen til støtte for Otto. Invasjonen kulminerte i slaget ved Chlumec, 18. februar 1126, der Otto falt og kong Lothar ble tatt til fange. Soběslav slapp imidlertid Lothar fri mot at han anerkjente ham som hertug.

Senere i sin regjerinsgtid lot Soběslav sin nivø Bretislav, sønn av hans eldste bror hertug Bretislav II, blinde fordi denne var med i en sammensvergelsen mot ham.

Konrad III av Hohenstaufen, som ble valgt til konge av romerene i 1138, ga Soběslav den arvelige verdigheten som det Det tysk-romerske rikes arvemunnskjenk og løfte om at hans eldste sønn Vladislav skulle etterfølge ham i Böhmen. I Soběslavs regjeringstid ble det grunnlagt mange nye tyske bosetninger i Böhmen. Etter Soběslavs valgte imidlertid de böhmerske stendene hans nivø Vladislaus II, sønn av Vladislav I, til ny hertug, noe kong Konrad godtok.