Smak som et sosialt fenomen blir forstått som generelle estetiske preferanser som kan være resultatet av sosialt press like mye som en individuell egenskap, og en bestemt smak kan bli vurdert som «god» eller «dårlig». Denne teorien ble formulert i løpet av siste halvdel av 1900-tallet, og forbindes med teorien om estetisk relativisme. Før dette var oppfattelsen av den estetiske smaken forbundet med dannelse og gode vaner som en naturlig egenskap uavhengig av miljømessig læring, noe som også viste til en persons verdsetting av skjønnhet.

Se også

rediger