Slupp

I distriktet Sunnhordland / Hardanger var også ordet «slupp» brukt om fartøy som og ble rigget med to master. Folk fra Sunnhordlandsdistriktet har fått stipend for å reise til Holland å studere hvordan hollenderne bygde disse seilskipene. De tidlige sluppene hadde bare en mast, men etter hvert som de ble bruk i Nordsjøfiske ble alle bygd eller rigget med 2 master. Noen få var rigget med «stengerigg», en todelt mast som kunne tas ned, og klyverbom som kunne tas inn.

De eldre sluppene kunne ha opptil 4 råseil, men i senere tid var det vanlig med en breifokk og noen få hadde rå toppsegl. Senere ble nesten alle rigget med «pålemast». Når motoren ble innført endret betegnelsen seg til kutter, «motorkutter» om disse norske sluppene.

Forskjellen på kutter og slupp gikk ofte på skroget, hvor smekkert det var, riggen var stort sett lik.

Slupp brukes også i sjømilitær terminologi og betegner da en mindre skipsbåt (eventuelt med motor) for personbefordring. En slupp er mindre og lettere enn en barkasse.

I moderne seilsport og seiling er slupp en båt med én mast, hvor man har ett forseil og ett storseil, med mulighet for spinnaker.