Sigd

Sigd eller skjære er et landbruksredskap som består av et kort håndtak og et halvmåneformet skjæreblad. Sigder brukes til å skjære gress og høste korn for hånd. Det buede skjærebladet skjærer og samler stråene på en gang.

Historikk

En kjenner sigder av flintstein fra steinalderen i Norge for fem tusen år siden. I jernalderen, det vil si fra rundt år 500 før kristus, ble imidlertid sigder og ljåer smidd av jern, noe som gjorde engslåtten mer effektiv. I moderne landbruk har slåmaskiner og skurtreskere overtatt arbeidet.

Et blad som har blitt brukt til å skjære kornslag som inneholder silisiumdioksid, får et spesielt skinn av dette. Dette særpreget kan arkeologer bruke til å se om eldgamle steinredskaper har blitt brukt til jordbruk.

Mytologi og symbolikk

I gresk mytologi brukte Kronos og Persevs sigden som våpen.

Det er blant annet en sigdformet «halvmånekniv» i seglene til skomaker laugene i Bergen og Oslo (Christiania) fra 1600-tallet. Der er dette et redskap som også er brukt av salmakere og andre som behandlet lær.^[1]

Innen kommunismen ble hammer og sigd et symbol på arbeidere og bønder. Dette symbolet ble blant annet brukt i det sovjetrussiske flagget og riksvåpenet.

Se også

Referanser

^ Oluf Kolsrud: «Handverkarlags-segl fraa Oslo og Christiania», St. Hallvard, Kristiania 1915

Eksterne lenker

(en) Sickles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Gamle sigder
(no) Vikingsigd

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] Oluf Kolsrud: «Handverkarlags-segl fraa Oslo og Christiania», St. Hallvard, Kristiania 1915

[1]