Sekhmet

Sekhmets navn kommer fra det gammelegyptiske ordet sekhem som betyr «kraft» eller «makt». Sekhmets navn er tilpasset hennes funksjon og betyr «(hun som) er mektig». Hun hadde også titler som «(Den som) ondskap skjelver for», «Det frykteliges herskerinne», «Drapenes frue», «Hun som maltrakterer», og andre.^[2][3]

For å kunne formilde Sekhmets vrede utførte hennes prestinner et ritual foran ulike statuer av gudinnen hver eneste dag i året. Denne praksis resulterte at mange bilder av gudinnen har blitt bevart. De fleste av hennes statuer ble strengt formet og viser ingen uttrykk av bevegelse eller initiativ; denne formgivningen ble gjort for å få dem til vare en lang tid framfor å uttrykke en særskilt funksjon eller handling hun var assosiert med. Det beregnet at mer enn 700 statuer av Sekhmet en gang sto i et gravtempel alene, reist av Amenhotep III på vestbredden av Nilen.^[4][5] Fortsatt finner arkeologene nye statuer av gudinnen, senest i mars 2017 ble det funnet 66 stykker i Luxor.^[6]

Hun ble forestilt som en rasende løvinne, og i kunsten ble hun framstilt som det, eller som en kvinne med hodet til en hunløve, kledd i rødt, blodets farge. Tidvis ble Sekhmed framstilt i statuer eller statuetter med minimalt med klær eller naken. Tamme løver ble holdt i hennes templer i Leontopolis.

For å pasifisere Sekhmet ble det feiret festivaler ved slutten av hvert slag slik at ødeleggelsene skulle få sin sin avslutning. Den årlige festivalen, som ble holdt ved begynnelsen av året, etter Nilens første oversvømmelse, var preget av heftig beruselse og hvor egypterne danset og spilte musikk for å døyve gudinnens villskap. De drakk store mengder med vin for rituelt å etterligne det ekstreme drukkenskapen som stoppet gudinnens raseri og blodtørst da hun følge myten var beredt til å utrydde menneskeheten, men solguden Ra lurte henne til å drikke store mengder med okerfarget øl i den tro at det var blod. Straks hun ble full forvandlet hun seg til en vennligere gudinne ved navn Hathor, og menneskeheten ble reddet.^[7] Ekstrem drukkenskap kan også ha vært en tro på å oppnå kontakt med gudinnen gjennom ekstase. Dette kan være knyttet til å bremse bort overdreven oversvømmelse ved begynnelsen da Nilen rant blodrød med silt og Sekhmet måtte svelge overskuddet for å redde menneskeheten. Hun symboliserer den motsetningsfylte dualisme mellom helsegivende og ødeleggende, og forbinder på den måten en apotropeisk (ondtavvergende) grunnforståelse som knyttes til alt religiøst hellig.^[8]

I 2006 presenterte arkeolog Betsy Bryan ved det amerikanske universitetet Johns Hopkins resultatene fra utgravningene av tempelet til Mut i Luxor. Blant resultatene var veggmalerier som omtalte festivalen og omfattet illustrasjoner av prestinner som deltok utsvevelsene og dets uheldige effekter med fyll og oppkast som ble tatt hånd om av tempeldeltakerne.^[7] Deltagelse i drukkenskapfestivalen var omfattende, både av prestinnene og befolkningen, omfattet i tillegg til fyll også løssluppen seksuelle forbindelser. Historiske nedtegnelser viser at tusenvis deltok i festivalen. Disse funnene ble gjort i Muts tempel ettersom da byen Teben fikk større betydning, overtok Mut en del av aspektene til Sekhmet. Tempelet er assosiert med Hatshepsut, hustru og halvsøster til Thutmose II. Etter hans død i 1479 f.Kr. styrte Hatshepsut Egypt som en kvinnelig farao i rundt 20 år, og tempeldekorasjonene ble gjort under hennes tid.^[7]

I henhold til Boken om himmelkua var det en tid med skjønnhet og godhet (nefer) før synd (isefet) kom til ved mordet på Osiris, og før den store kampen mellom Horus og Seth. Ra var konge av et framgangsrikt, forent og fredelig Egypt. Gudene levde på jorden og ondskapen var jagd, og Ra, den selvskapte guden, var konge av mennesker og guder til sammen. Med Seth kom mord og drap til landet, og menneskene gjorde opprør mot Ra og fulgte Seth. Ra sendte Sekhmet for å drepe mennesker som hadde sammensverget seg mot ham. Sekhmets blodtørst lot seg ikke stagge og førte til at hun drepte bortimot hele menneskeheten.^[9] Ra sørget for at Sekhmet fikk okerfarget øl som lignet blod, og hun drakk alt ølet i den tro at det var blod til hun ble fylt med fred og kom tilbake til Ra.^[10] Den samme myten er også beskrevet i Kalenderen med lykkelige og ulykkelige dager på papyrus Kairo 86637 hvor handlingene til Sekhmet, Horus, Ra og Wadjet ble knyttet til formørkelsen av dobbelstjernen Algol.^[11][12]

Sekhmet ble senere betraktet som mor til Maahes, en krigsgud med løvehode, som oppsto i løpet av Det nye rike. At denne guden ble innført sent i den egyptiske gudeverden kan ha sin årsak at han var av nubisk opprinnelse, og som kom som et resultat av handel og krig, eller selv en periode av nubisk dominans av Egypt. Det kan bety at han var en egyptisk versjon av Apedemak, løveguden som ble dyrket i Nubia.^[13] I løpet av den greske dominansen av Egypt under det ptolemeiske kongedømme ble et tempel for Maahes gjort til et hjelpe- eller tilleggstempel for det store tempelet til Sekhmet ved Taremu, en by som grekerne kalt Leontopolis, i Nildeltaet. På denne tiden ble det også bygget en egen inngjerding på tempelområdet hvor det ble holdt løver i fangenskap.

(en) Sekhmet – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

• «The Mythology - Sekhmet», Ancient Egypt