Samfunnspsykologi
Samfunnspsykologi er en retning innen sosialpsykologi som legger vekt på kraften til de sosiale, institusjonelle og kulturelle miljøene, og på studiet av sosiale fenomener i seg selv. Begrepet (societal psychology) ble skapt av Hilde Himmelweit og George Gaskell i 1990 og dekker omtrent det samme feltet som tradisjonelt har vært kalt sosiologisk sosialpsykologi. Forskjellen mellom samfunnspsykologi og sosialpsykologi er primært at sosialpsykologi er et svært bredt begrep som kan favne mange forskjellige forskningstradisjoner, mens samfunnspsykologi er et begrep som fikk fotfeste i 1990-årene og som betegner en mer avgrenset og klart definert forskningstradisjon.[1] I eldre tekster vil det fagområdet som nå kalles samfunnspsykologi som regel bare omtales med det bredere begrepet sosialpsykologi.[2]
Samfunnspsykologi blir i Norge ofte gruppert sammen med det delvis beslektede fagområdet kulturpsykologi. I begge står analyser av sosiale kontekster og samfunnsskapte virkeligheter sentralt.[3]
På norsk brukes begrepet samfunnspsykologi, i sammensetningene «klinisk samfunnspsykologi» eller «anvendt samfunnspsykologi», i tillegg til dels om det fagfeltet som på engelsk er kjent som community psychology; sistnevnte blir imidlertid på norsk gjerne kalt «community-psykologi» i mangel av et bedre begrep og for å unngå forveksling med samfunnspsykologien. Community-psykologien har et anvendt og lokalt fokus, og skiller seg på den måten fra samfunnspsykologien, som studerer samfunnet på et mer overordnet og teoretisk nivå, og ikke begrenset til lokalsamfunn.[4]
Referanser
rediger- ^ Himmelweit, H.T., & Gaskell, G. (Eds). (1990). Societal psychology: Implications and scope. London: Sage.
- ^ Tajfel, H. (1981). Human Groups and Social Categories: Studies in Social Psychology. Cambridge: Cambridge University Press.
- ^ Kultur- og samfunnspsykologi Arkivert 25. mars 2019 hos Wayback Machine., Psykologisk institutt (UiO)
- ^ Fremveksten av samfunnspsykologien i Norge: Fra kritisk korrektiv til et alternativ i posisjon