Salvador Jorge Blanco

Han startet sin politiske karriere som sekretær for komiteen Unión Civica de Santiago i 1963 og han sluttet seg til partiet PRD i 1964. Han satt som senator før han ble valgt til president.

Jorge Blanco styrte Den dominikanske republikk i løpet av en periode med dramatiske økonomiske vanskeligheter som i stor grad var pålagt av det internasjonale systemet.^{[trenger referanse]} I 1985, for første gang siden borgerkrigen tok slutt 20 år tidligere, opplevde landet negative vekstrater i økonomien.

Jorge Blanco var, på slutten av hans mandatperiode i 1986, av mange ansett å være en av de mest lovende politiske ledere i Den dominikanske republikk.^{[trenger referanse]} Han ble arrestert etter anklager knyttet til korrupsjon.^{[trenger referanse]} Jorge Blanco flyktet etter arrestasjonen til den venezuelanske ambassaden, den 30. april 1987, der han søkte om politisk asyl. Den venezuelanske regjeringen valgte ikke å svare på hans forespørsel om asyl. Jorge Blanco fikk lov til å dra til USA for å få medisinsk behandling for hjerteproblemer.

President Joaquín Balaguer, som etterfulgte Blanco i presidentembetet, prøvde å få Blanco tiltalt for korrupsjon i november 1988. Blanco ble tiltalt (in absentia) ved Marino Vinicio Castillo, og til slutt ble han dømt til en enorm bot og 23 år i fengsel etter flere måneder med en rettssak som ble sendt på fjernsyn.^{[trenger referanse]}

I mai 2001 vurdere Høyesterett saken på nytt og dommen ble dermed opphevet.^{[trenger referanse]} Jorge Blanco nektet for at korrupsjonsanklagene var sanne og han hevdet de var et resultat av politisk forfølgelse fra hans politiske motstander og neste president Joaquín Balaguer.^{[trenger referanse]}

Den 25. november 2010 ble han brakt til Centro de Medicina Avanzada Dr. Abel González. Etter at han skal ha falt ned fra sengen sin og slått hodet, noe som forårsaket en indre blødning.^{[trenger referanse]} Tidlig på morgenen, den 26. desember 2010 fikk han et hjerteinfarkt og døde etter å ha ligget i koma i 37 dager.