Wikipedia

Rudyard Kipling

britisk poet og skribent

Joseph Rudyard Kipling (1865–1936) var en britisk forfatter og nobelprisvinner i litteratur som skrev romaner, noveller, dikt og barnebøker. Ofte skildret han britiske soldater og borgere i India i det britiske imperiets tid. Blant hans best kjente verk er Jungelboken og diktene If— og The White Man's Burden.

Rudyard Kipling
FødtJoseph Rudyard Kipling
30. des. 1865[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mumbai (Britisk India)[5][6]
Død18. jan. 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
London
BeskjeftigelseSkribent,[7][8] lyriker,[7] romanforfatter, krigskorrespondent, barnebokforfatter, selvbiograf, manusforfatter, journalist, science fiction-forfatter
Utdannet vedUnited Services College
EktefelleCaroline Starr Balestier (1892–ukjent)[9][10]
FarJohn Lockwood Kipling[9]
MorAlice MacDonald Kipling[9]
SøskenAlice Macdonald Fleming[9]
John Kipling[9]
BarnJohn Kipling[9]
Elsie Bambridge[9][11]
Josephine Kipling[9][12]
NasjonalitetStorbritannia[13]
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtWestminster Abbey[14]
Golders Green Crematorium[15][14]
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[16][17][18]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Royal Society of Literature
UtmerkelserNobelprisen i litteratur (1907)[19][20]
Fellow of the Royal Society of Literature
Lektorix (2009)
Æresdoktor ved Sorbonne (1921)[21]
Æresdoktor ved Université de Strasbourg (1921)[22]
Debuterte1886
Aktive år1886–1932
Viktige verkJungelboken, Kim, If—, Den andre jungelboken, Just So Stories, Gunga Din
Påvirket avRobert Louis Stevenson
IMDbIMDb
Signatur
Rudyard Kiplings signatur
Rudyard Kipling på Commons
Nobelprisen i litteratur
1907

Han var født i Bombay (dagens Mumbai) i britiske India og ble tatt med til England av sine foreldre da han var fem år.[23] Kipling er best husket for sine prosaromaner, blant annet Jungelboken, en samling med fortellinger som også omfattet «Rikki-Tikki-Tavi», Just So Stories (1902), Kim (1901), foruten mange korte fortellinger som The Man Who Would Be King (1888);[24] og dessuten sine dikt, inkludert «Mandalay» (1890), «Gunga Din» (1890), «The White Man's Burden» (1899) og «If—» (1910). Han er vurdert som en betydelig «nyskapende i novellekunsten»;[25] hans barnebøker er varige klassikere i barne- og ungdomslitteraturen; og hans beste verker er sagt å fremme «en mangesidig og lysende fortellergave.» [26][27]

Kipling var en av de mest populære forfatterne i England, både i prosa og i poesi, på slutten av 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet.[25] Henry James uttalte at «Kipling synes for meg personlig som det mest komplette geni (i motsetning til ren intelligens) som jeg noen gang har kjent.»[25] I 1907 ble han belønnet med Nobelprisen i litteratur, noe som gjorde ham til den første engelskspråklige forfatter som mottok prisen, og per 2006 den yngste mottakeren.[28] Blant andre æresbevisninger ble han fremmet som britisk poet laureate (nasjonalpoet) og ved flere ganger utlyst til ordener og adelskap, noe han hver gang avslo.[29]

Britisk etterreting rekrutterte Kipling under første verdenskrig for å bidra til propagandaen. Kipling omskrev brev fra indiske soldater ved fronten i Frankrike for å fjerne pro-indiske eller opprørske betraktninger. Noen av brevene ble blant annet publisert i det amerikanske magasinet The Saturday Evening Post.[30]

Liv og virke

rediger

Familie

rediger

Kipling ble født i Bombay, India. Hans far, John Lockwood Kipling, var lærer ved kunstskolen Jeejeebhoy School of Art. Han og moren, Alice MacDonald, skal visstnok ha møttes ved Rudyard Lake i Staffordshire, England, derav det litt spesielle mellomnavnet. Hans tante på morssiden var gift med maleren Edward Burne-Jones, og unge Kipling og hans søster tilbrakte mye tid hos dem i England fra de var seks til tolv år. Foreldrene forble i India. Kipling var også fetter av den britiske statsministeren Stanley Baldwin som satt i tre perioder i mellomkrigstiden.

Kipling giftet seg i 1892 med Carrie Balestier, datter av hans amerikanske venn og kollega Wolcott Balestier. Paret bosatte seg i USA og fikk tre barn, og bosatte seg etter hvert i Sussex i England. Den eldste datteren døde seks år gammel av lungebetennelse i 1899, og sønnen døde under slaget ved Loos i 1914.[31] Kipling døde i 1936 og etterlot seg en enke og en datter.

Forfatterskap

rediger

Kipling skrev for en stor del bøker for barn og unge. Bøkene øvde atskillig innflytelse: Speiderbevegelsen hadde nytte av Kim (førsteutgave 1901) og Jungelboka, hvis verden lå til grunn for «Ulvungene». If— ble grunnlov for Roverspeiderne. Diktet If— finnes i norsk språkdrakt, gjendiktet av Andre Bjerke som Hvis.[32]

Hans opplevelser på britisk kostskole ble til ungdomsromanen Stalky & Co, utgitt på dansk under tittelen Stilk & Co. I Norge kom boken ut i 1929 under tittelen Kork & Co., i Barbra Rings oversettelse.[33] Modellen for hovedpersonen var den senere generalen Lionel Dunsterville. Den norske utgaven fra 1929 inneholder et forord skrevet av Dunsterville spesielt for den norske utgaven, datert «London, juni 1929».[34]

Den norske litteraturkritikeren og forlagskonsulenten Eugenia Kielland holdt et radiokåseri om Kim som hun ga ut i bokform i 1950, i samlingen Evige venner. Klassisk litteratur i et nøtteskall. Hun innledet kåseriet med følgende introduksjon av Kipling:

«Overmåte populær i tiden på begge sider av århundreskiftet var forfatteren Rudyard Kipling, født i India av engelske foreldre, men oppdratt på kostskoler i England – det er derfra vi har den fornøyelige gutteboken Stalky & Co., som allverden kjenner.»[35]

Kipling regnes for banebrytende i måten å bygge opp noveller på, og novellen Skipet som fant seg selv er et godt eksempel på hvordan han flettet gode historier sammen med moralske poenger.

Utover i 1900-tallet ble han beskyldt for å være talsmann for britisk imperialisme. Særlig diktet The White Man's Burden har blitt oppfattet som et symbol på europeisk rasisme og aspirasjoner om å dominere den tredje verden. Det har også blitt hevdet at hans verk preges av militarisme og fordommer, og han har på 1900-tallet vært en omstridt person i litteraturen, samtidig som han har vært anerkjent som en god skildrer av sin samtid og en god historieforteller, og hans fortellinger for barn regnes som store klassikere.

Bibliografi (utvalg)

rediger
  • The Story of the Gadsbys (1888)
  • Plain Tales from the Hills (1888)
  • The Phantom Rickshaw and other Eerie Tales (1888)
  • The Light That Failed (1890)
  • Mandalay (1890) (dikt)
  • Gunga Din (1890) (dikt)
  • The Jungle Book (1894) (noveller)
  • The Second Jungle Book (1895) (noveller)
  • If— (1895) (dikt)
  • Captains Courageous (1897)
  • The Day's Work (1898)
  • Stalky & Co. (1899)
  • Kim (1901)
  • Just So Stories (1902)
  • Puck of Pook's Hill (1906)
  • Life's Handicap (1915) (noveller)

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Rudyard Kipling», CTHS person-ID 117028[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Joseph Rudyard Kipling, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b https://cs.isabart.org/person/16375; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 16375.
  8. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  9. ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The Peerage person ID p1964.htm#i19639, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Wimpole Hall (1999 revision)[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ LIBRIS, Libris-URI c9prs2zw087p291, utgitt 4. mars 2016, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b Western Gazette, hefte 10355, side(r) 9, spalte 8, www.britishnewspaperarchive.co.uk, utgitt 24. januar 1936[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 584, besøkt 31. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13091505s; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 13091505s.
  17. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 6267747, Wikidata Q16744133 
  18. ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/ 
  19. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Annales de l'Université de Paris, «Liste des docteurs honoris causa de l'Université de Paris de 1918 à 1933 inclus», hefte 1, side(r) 90-95, bind 9, utgitt 1934[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ Pinney, Thomas (September 2004): «Kipling, (Joseph) Rudyard (1865–1936)» i: Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press.
  24. ^ «The Man who would be King» Arkivert 20. mai 2013 hos Wayback Machine. Notes on the text]
  25. ^ a b c Rutherford, Andrew (1987): Generelt forord til utgavene av Rudyard Kipling i Puck of Pook's Hill and Rewards and Fairies, av Rudyard Kipling. Oxford University Press. ISBN 0-19-282575-5
  26. ^ Rutherford, Andrew (1987): Introduksjons til Oxford World's Classics utgave av Plain Tales from the Hills, av Rudyard Kipling. Oxford University Press. ISBN 0-19-281652-7
  27. ^ James Joyce betraktet Leo Tolstoj, Kipling og italienske Gabriele D'Annunzio som «de tre forfattere på 1800-tallet som hadde største naturlige talenter», men at «han ikke oppfylte sitt løfte.» Han merket seg også at de tre forfatterne alle «hadde delvis fanatiske ideer om religion eller om patriotisme.» Diary of David Fleischman, 21. juli 1938, sitert i biografien James Joyce av Richard Ellmann, s. 661, Oxford University Press (1983) ISBN 0-19-281465-6
  28. ^ Alfred Nobel Foundation. ««Who is the youngest ever to receive a Nobel Prize, and who is the oldest?»». Nobelprize.com. s. 409. Arkivert fra originalen 25. september 2006. Besøkt 30. september 2006. 
  29. ^ Birkenhead, Lord (1978): Rudyard Kipling, Appendix B, “Honours and Awards”. Weidenfeld & Nicolson, London; Random House Inc., New York
  30. ^ «Six books you didn’t know were propaganda». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 11. november 2023. 
  31. ^ Bilsing, Tracey (sommeren 2000). «1911 The Process Of Manufacture of Rudyard Kipling’s Private Propaganda» (PDF). War Literature And The Arts. Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2015. Besøkt 15. august 2013.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2015. Besøkt 29. mars 2016. 
  32. ^ 4umi.com: Hvis, If— på norsk
  33. ^ Kipling, Rudyard; Ring, Barbra (oversetter) (1929). Kork & co. Oslo: Aschehoug. 
  34. ^ Kipling, Rudyard; Ring, Barbra (oversetter) (1929). Kork & co. Oslo: Aschehoug. 
  35. ^ Kielland, Eugenia; Nilsen, Harald (illustratør) (1960). Evige venner: klassisk litteratur i nøtteskall. Oslo: Aschehoug. 

Eksterne lenker

rediger

  Wikiquote: Rudyard Kipling – sitater


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rudyard_Kipling&oldid=24735055»