Rubicon

I romertiden løp den fra Appenninene og ca 80 kilometer til Adriaterhavet i det sørlige Emilia-Romagna mellom Ariminum og Caesena.

Elven er kjent fra romersk lovgivning som forbød noen å krysse den med militærstyrker. Dette var for å hindre interne militære trusler mot det romerske senatet, og ville bli ansett som et opprør. Julius Cæsar krysset elven i år 49 f.Kr., angivelig den 10. januar ifølge den romerske kalenderen, og brøt slik denne loven, og innledet Cæsars borgerkrig. Siden elven gjennom århundrene senere har endret løp flere ganger, er det umulig i dag å fastslå nøyaktig hvor Rubicon rant da Cæsar og legionene krysset den. Den er for ettertiden mest kjent for Cæsars berømte utsagn da han krysset elven: alea iacta est, – «terningen er kastet».

Uttrykket «å gå over Rubicon» eller «å krysse Rubicon» henviser til å ta det avgjørende skrittet uten mulighet til å endre på det i ettertid.

Elva Fiumicino ble identifisert som Rubicon i 1933 og deretter omdøpt av Benito Mussolini. Denne teorien ble bekreftet i 1991. Identifiseringen er imidlertid fortsatt omstridt. Elvene Pisciatello og Uso er også foreslått som kandidater.^[2]

Avisa Verdens Gang skrev i 1880 om statsrådssaken at «Stortinget står ferdigt til at gaa over Rubikon». Stortinget var i ferd med å vedta en promulgasjon i saken om hvorvidt regjeringens medlemmer skulle ha adgang til Stortingets møter. Dette var et viktig steg på veien mot parlamentarisme i Norge.

Agnar Mykles siste roman het Rubicon, utgitt 1965.

• (en) Rubicone – kategori av bilder, video eller lyd på Commons