Rosemarie Köhn

Köhns far var en tysk optiker og moren en norsk sykepleierassistent: Hun ble født i 1939 i Rathenow i Havelland vest for Berlin. Som barn opplevde hun bombingen av Berlin under andre verdenskrig. Hun kom til Norge med sin mor i 1946^[16] og vokste opp i Gjerdrum på Romerike. Etter artium studerte hun teologi og ble cand.theol. i 1966. I 1969 ble hun ordinert til prest av biskop Per Lønning.

Hun arbeidet som hjelpelærer i hebraisk ved Universitetet i Oslo fra 1967 til 1977 og var vitenskapelig assistent i gammeltestamentlig teologi fra 1968 til 1970. Deretter var hun stipendiat i gammeltestamentlig teologi frem til 1975. Hun ble ansatt som universitetslektor i bibelfag ved Institutt for religionshistorie og kristendomskunnskap i 1976 og underviste også ved det integrerte praktikum innen sjelesorg, homiletikk og pastorallære, og ved Institutt for sykepleievitenskap i prinsipiell etikk. Hun var avdelingsbestyrer ved Institutt for religionshistorie og kristendomskunnskap i åtte år og leder av forskningsprosjektet «Presterollen» 1986–1989. I 1989 ble hun rektor ved Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo.

Da Hamar bispedømmeråd i november 1992 nominerte to kvinner til Hamar bispestol, var det første gang kvinner var blitt nominert til et bispeembete i Den norske kirke. Köhn og stiftskapellan Irene Wenaas Holte ble de to første kvinnene på en slik liste. Bispedømmerådet nominerte også de daværende generalsekretærene Ole Christian Kvarme og Aage Müller-Nilssen og domprost Nils Kristian Lie.^[17] Lie vant den rådgivende avstemningen, med Kvarme og Köhn på de neste plassene. Kirkerådet satte Kvarme på førsteplass, med Lie og Köhn på andre- og tredjeplass.

Den norske kirke var den gang fortsatt statskirke, og høyere kirkelige embeter ble avgjort og utnevnt av regjeringen. Da Kongen i statsråd utnevnte Köhn til Norges (og Nordens) første kvinnelige biskop i 1993, var dette en historisk hendelse. Hun ble vigslet av daværende preses for Den norske kirke Andreas Aarflot i Hamar domkirke 20. mai 1993 med kongeparet til stede.^[18]

Som biskop ble hun regnet til den liberale fløyen innen kirken. Hennes innsettelse og hennes vigsling av praktiserende homofile prester var kontroversiell og førte til en del splittelse i Den Norske Kirke. I april 1995 åpnet hun sammen med sine kollegaer Sigurd Osberg og Ola Steinholt for at homofilt samboende kunne ansettes i vigslede stillinger, og for at homofile som hadde inngått partnerskap kunne få en forbønnshandling i kirken.^[19]

Kritikken mot henne dreidde seg hovedsakelig om hennes liberale syn på homofili og særlig at hun lot den lesbiske presten Siri Sunde fortsette som kapellan i Nordre Land etter at Sunde hadde inngått partnerskap selv om det var flertall på Kirkemøtet i 1997 for at personer som levde i homofilt samliv, ikke kunne inneha kirkelig tjeneste som vigslet prest, diakon eller kateket. Köhn sa i denne sammenheng: «Kirken har mye å be de homofile om unnskyldning for. Jeg håper ettertiden vil vise at dette var en god dag for Den norske kirke. Homofile har langt inn i dette århundre vært en utstøtt og trakassert gruppe mennesker som kirken ikke har forsvart og vist omsorg for - slik en skulle forvente ut fra evangeliet og kristen etikk. Selv opplever jeg at denne saken i siste instans handler om 'å være tro mot sannheten i kjærlighet'. Med samme rett som kirken har endret standpunkt i andre saker, bør kirken nå endre sitt syn på homofili».^[20]

Köhn opplyste i januar 2006 at hun ville gå av som biskop ved oppnådd pensjonsalder. I oktober 2006 ble Solveig Fiske utnevnt til hennes etterfølger.

Hun ble i 2006 samboer og senere ektefelle med Susanne Sønderbo, en dansk prest og psykolog. Sammen skrev de bøkene Mellom en prest og en klovn: gode ord til livet og Drømmer: gode ord til livet.^[21]

En statue av Rosemarie Köhn foran Hamar domkirke ble avduket 20. mai 2023, 30 år etter at hun ble ordinert til biskop.^[22]

Rosemarie Köhn ble begravet på statens bekostning fra Hamar domkirke 3. november 2022.^[23][24] Dronning Sonja, statsforvalter Knut Storberget og statsrådene Kjersti Toppe, Anette Trettebergstuen og Trygve Slagsvold Vedum var til stede.^[25][26]

Rosemarie Köhn var kommandør av St. Olavs Orden (2004)^[27]

• Hebraisk grammatikk. Universitetsforlaget, Oslo 1971 (med senere utgaver).
• Håpstreet – Roses bok. Pax, Oslo 2002.
• Gode Gud? Gudsforgiftning og gudsbilder. Pax, Oslo 2003.
• Mellom en prest og en klovn. Gode ord til livet. Juritzen, Oslo 2008.

• Pillarguriprisen i 1996
• HR Norge Lederpris i 1998^[28]
• I 2004 utnevnt til kommandør av Den Kgl. Norske St. Olavs Orden
• I 2004 tildelt Olav Selvaags minnepris
• 2005 Stjerneskuddprisen av Skeiv Ungdom Innlandet
• Trollkjerringprisen i 2006
• Homofrydprisen 2006

• Noen må gå foran-. Festskrift til Rosemarie Köhn. Pax, Oslo 2006.
• Gry Espedal: Rose. En biografi om Rosemarie Köhn. Gyldendal 2007. ISBN 978-82-05-37326-6