Robert Greene

Greene ble født i Norwich i 1558; imidlertid er biografene ikke samstemte om Greene var sønn av en beskjeden salmaker eller en mer framgangsrik vertshusholder med landeiende slektninger. Han tok sin BA i 1580 og MA i 1583 ved St John's College ved University of Cambridge, og fikk en MA ved University of Oxford i 1588.^[7]

Greene hevdet å ha giftet seg med en velstående kvinne ved navn Doll, og deretter å ha forlatt henne etter å ha benyttet en betydelig sum av hennes penger.^[8]

I London greide Greene å skaffe seg et levebrød av sin skriving. Han levde som en notorisk intellektuell og slyngel, kultiverte sitt omdømme i pamfletter som beskrev hans opplevelser midt blant skumle figurer i det elisabethanske England, og via en minneverdig framtoning med moteriktige klær og spisse røde skjegg.

Han døde den 3. september 1592, ifølge Gabriel Harvey som resultat av «et overdrevent inntak av sursild og rhinskvin». Det berømte Groatsworth of Wit Bought ble angivelig skrevet av Greene på dødsleiet, sammen med et brev til hans hustru, hvor han tryglet henne om å tilgi ham og betale hans gjeld.

Ved 1583 hadde Greene begynt sin litterære karriere med utgivelsen av en lang romanse kalt Mamillia, autorisert i 1580. Han fortsatte å produsere romanser skrevet i en meget forsiret stil, nådde sitt høyeste nivå i Pandosto (1588) og Menaphon (1589). Korte dikt og sanger innlagt i en del av romansene ga ham også ry som en lyrisk poet. Med en hyppig produksjon av slike verker ble Greene en av de første forfattere i England som levde av sin penn. En sang fra Menaphon, «Weep not my wanton smile upon my knee», fikk betydelig suksess og er i dag antagelig hans best kjente verk.

Greene skrev produktivt, men sleit med å skaffe seg nok penger til å leve i en tidsalder hvor profesjonelle forfattere var bortimot ukjent. I hans beryktede «Coney-Catching»-pamfletter framstilte Greene seg selv som en velkjent offentlig figur ved å fortelle fargerike historier blant banditter og kjeltringer som lurte velstående borgere fra deres velfortjente penger. Disse fortellingene ble alltid fortalt fra perspektivet til en angrende kjeltring, og hvor han la inn mange detaljer og fakta fra sitt eget liv tynt forkledd som fiksjon. Han framstilte sitt tidligere tøylesløse liv, sitt ekteskap og å svikte sin hustru og barn for søsteren til en beryktet figur i Londons underverden, hans forretninger med skuespillere og hans suksess med å skrive skuespill for dem.

Greene skrev i en rekke sjangre. I tillegg til romanser i prosa, komponerte han tallrike moraldialoger, og selv en del vitenskapelige skrifter om steins egenskaper og andre emner. Hans skuespill var The Scottish History of James IV, Alphonsus, og hans mest populære suksess, Friar Bacon and Friar Bungay (ca. 1589), foruten også Orlando Furioso, basert på Ludovico Ariostos episke dikt. Han kan også ha hatt en hånd i tallrike andre skuespill, og kan også ha skrevet en andre del til Friar Bacon (som kan ha bli bevart som John of Bordeaux, en antatt anonym oppfølger som aldri ble trykt, og kun bevart i et enkeltstående manuskript.

I tillegg til hans anerkjente skuespill, har det blitt foreslått at Greene var forfatteren til en rekke andre dramaer, blant annet The Troublesome Reign of King John, George a Greene, Fair Em, A Knack to Know a Knave, Locrine, Selimus, og Edward III, foruten andre – til og med Shakespeares Titus Andronicus.^[9]

Greene er mest kjent for Shakespeare-forskere for hans pamflett hvis fulle tittel er Greene's Groats-worth of Wit bought with a Million of Repentance og som de fleste forskere er enig om inneholder den tidligste kjente omtale av Shakespeare som et medlem av det elisabethanske drama- og skuespillersamfunnet i London. I pamfletten blir Shakespeare nedsettende kritisert av Greene for å være en skuespiller som har det overmot at hans skriver skuespill og som begår plagiat. Avsnittet siterer en linje som er angivelig fra Shakespeares stykke Henrik VI, del 3, men forskerne er ikke enig om hva som egentlig menes med denne kryptiske allusjonen:

Greene øyensynlig klager over at en skuespiller kan tro at han kan skrive like godt som en universitetsutdannet forfatter, således strekke seg over sin sosiale rang, og hentyder til skuespilleren med et sitat fra Shakespearestykke og benytter begrepet «Shake-scene», et særegent uttrykk som aldri har vært benyttet før eller senere, for å referere til skuespilleren. Selv om noen forskerne argumenterer at den tidlige dato av Greenes bemerkning går forut en referanse til Shakespeare (som i 1592 ikke hadde utgitt noe verk med sitt navn), mener de fleste at Greenes kommentar dog viser til Shakespeare som i denne perioden ville ha vært fersk som skuespiller og som skrev og bidro med stykker som Henrik VI, del 1, og Kong Johans liv og død. Disse ble mest sannsynlig skrevet og produsert (skjønt ikke utgitt) før Greenes død. Andre har argumentert at det kan være en referanse til en helt annen skuespiller, Edward Alleyn, som Greene hadde angrepet i en tidligere pamflett og ved å benytte seg mye av den samme retorikken.

En del forskere tror at alt eller deler av Groats-Worth kan ha vært skrevet kort tid etter Greenes død av en av hans kollegaer (pamflettens trykker, Henry Chettle, er en velegnet kandidat) i håp om å skaffe seg inntjening på en uhyggelig fortelling fra et kjent navn på sitt dødsleie. Hanspeter Born har argumentert at Greene skrev hele Groats-Worth og at hans angrep på dødsleiet på en «upstart Crow» (oppkomlingskråke) var provosert av Shakespeares sammenstøt med Greenes stykke A Knack to Know a Knave.^[11]

Greenes fargerike og uansvarlige figur har ført til at en del, inkludert Stephen Greenblatt, til å spekulere om Greene kan ha fungert som inspirasjon og modell for Shakespeares figur John Falstaff i de to Henrik IV-stykkene.

• Friar Bacon and Friar Bungay (ca 1590)
• The History of Orlando Furioso (ca 1590)
• A Looking Glass for London and England (sammen med Thomas Lodge) (ca 1590)
• The Scottish History of James the Fourth (ca 1590)
• The Comical History of Alphonsus, King of Aragon (ca 1590)
• Selimus, Emperor of the Turks (1594)

• Mamillia(pt. 1) (ca 1580)
• Mamillia: The Triumph of Pallas(pt. 2)(1583)
• The Myrrour of Modestie (1584)
• The History of Arbasto, King of Denmarke (1584)
• Gwydonius (1584)
• Morando, the Tritameron of Love (1584)
• Planetomachia (1585)
• Morando, the Tritameron of Love (pt. 2)(1586)
• Euphues: His Censure to Philautus (1587)
• Greene's Farewell to Folly (cirka 1587)
• Penelope’s Web (1587)
• Alcida (1588)
• Greenes Orpharion (1588)
• Pandosto (1588)
• Perimedes (1588)
• Ciceronis Amor (1589)
• Menaphon (1589)
• The Spanish Masquerado (1589)
• Greene's Mourning Garment (1590)
• Greene's Never Too Late (pts. 1&2)(1590)
• Greene's Vision (1590)
• The Royal Exchange* (1590)
• A Notable Discovery of Coosnage (1591)
• The Second Part of Conycatching (1591)
• The Black Books Messenger (1592)
• A Disputation Between a Hee Conny-Catcher and a Shee Conny-Catcher (1592)
• A Groatsworth of Wit Bought with a Million of Repentance (1592)
• Philomela (1592)
• A Quip for an Upstart Courtier (1592)
• The Third and Last Part of Conycatching (1592)

• Baskervill, Charles Read, red. (1934): Elizabethan and Stuart Plays. New York: Henry Holt and Company.
• Crupi, Charles (1986): Robert Greene. ISBN 0-8057-6905-6
• Dickenson, Thomas H. (1907): «Introduction» fra The Complete Plays of Robert Greene, New Mermaid Edition
• Greenblatt, Stephen (2005): Will in the World
• Melnikoff, Kirk, red. (2011): Robert Greene, Ashgate
• Melnikoff, Kirk & Gieskes, Edward red. (2008): Writing Robert Greene: Essays on England's First Notorious Professional Writer, Ashgate
• Logan, Terence P., & Denzell S. Smith, red. (1973): The Predecessors of Shakespeare: A Survey and Bibliography of Recent Studies in English Renaissance Drama. Lincoln, NE, University of Nebraska Press.

• The Dramatic Works of Robert Greene (1831), vol. 1 Dyce, red., hos Google Books.
• The Dramatic Works of Robert Greene (1831), vol. 2 Dyce, red., hos Google Books.
• The Plays and Poems of Robert Greene (1905) vol. 1 Churton Collins red., hos Internet Archives.
• The Plays and Poems of Robert Greene (1905) vol. 2 Churton Collins red., hos Internet Archives.
• The Honorable History of Friar Bacon and Friar Bungay 1594 tekstfaksimile hos Internet Archives.
• The History of Orlando Furioso, Malone Society, opptrykk, 1907, hos Google Books.
• The Comical History of Alphonsus, King of Aragon Arkivert 16. februar 2012 hos Wayback Machine. hos Elizabethan Drama.
• Greene's Groats-Worth of Wit e-tekst hos Ex-Classics (moderne skrivemåte).
• Pandosto online.
• Hayashi, Tetsumaro, A Textual Study of Robert Greene's Orlando Furioso with an Elizabethan Text, 1973
• The Pamphleteers av James A. Oliver