Krypdyr

Navnet «reptil» kommer av latin repere – å krype. Krypdyrene er definert utfra biologiske kriterier:

• Alle krypdyr «kryper», dvs. at de går med beina ved siden av kroppen og ikke under kroppen, eller ormer seg fram på buken slik som slanger og en del skinker som helt mangler lemmer. Dette gjelder alle nålevende krypdyr, men det har eksistert grupper som bryter denne reglen, slik som pattedyrenes og fuglenes forfedre (henholdsvis therapsider og dinosaurer).

• Huden er dekket med hornskjell og er vanntett.

• Krypdyr er vekselvarme, i kalde strøk er de avhengige av sola for å varme seg opp.

• Krypdyr legger egg med harde eller læraktige skall på land (i motsetning til f.eks. amfibier som legger egg i vann). Noen arter beholder eggene inne i kroppen til de klekker (slik som firfisle og hoggorm). Hos skinkene i slekten Mabuya har plommesekken utviklet seg til en morkake tilsvarende den vi finner hos pattedyr.^[5]

• Hjertet hos krypdyr har to forkamre, men bare et hovedkammer, slik som hos amfibier. Dette gjør at friskt blod fra lungene blandes med oksygenfattig blod fra kroppen før det pumpes ut i kroppen. Hos krokodiller er de to halvdelene av hovedkammeret delvis skilt, og krokodillene kan i noen grad selv kontrollere hvor mye blod som blandes.

• Underkjeven består av flere sammenvokste knokler, slik som hos amfibier og fugler. Selve kjeveleddet består av angulareknokkelen i underkjeven og artikulareknokkelen som er festet til hodeskallen. Disse to små knoklene utgjør hammeren og ambolten hos pattedyr.

Disse kjennetegnene ble i utgangspunktet brukt for å beskrive eksisterende krypdyr. Etter hvert som paleontologien brakte for dagen utdødde dyregrupper på 1800-tallet, ble begrepet krypdyr brukt på fossile grupper som ble ansett for å likne dagnes krypdyr. Den tradisjonelle klassen krypdyr kom derved til å omfatte alle amnioter (i motsetning til amfibier) som ikke var pattedyr eller fugler.^[6] Dette er fortsatt den vanlige forståelsen av begrepet krypdyr, selv om det innenfor fylogenetisk nomenklatur finnes alternative definisjoner.^[7]

Krypdyrenes anatomi er grunnleggende tilpasset et liv uavhengig av vann. De fleste krypdyrarter kan leve under svært tørre forhold. Den hornkledde huden beskytter dem mot uttørking. Noen grupper av skilpadder i ferskvann har utviklet mer fuktig hud for å kunne ta opp oksygen gjennom huden (slik som amfibier), men de utgjør unntaket hos krypdyrene.

Krypdyr er kaldblodige og trenger derfor ikke bruke energi på å holde kroppstemperaturen oppe. Dette gjør at krypdyr kan klare seg med svært lite mat. Til sammenlikning behøver en løve omtrent fem ganger så mye mat som en krokodille med samme vekt, dette fordi løven bruker næring på å holde kroppsvarmen oppe. Når krypdyr ikke er aktive synker næringskravet ytterligere, til omtrent en tidel av pattedyrs.^[8] Store krypdyr som pytonslanger og krokodiller kan klare seg med et eller to store måltider i året. Denne egenskapen gjør at krypdy gjerne intar rollen som alfapredatorene i strøk med svært begrenset matilgang, der fugler og pattedyr med sine høye energikrav ikke vil kunne finne nok næring.

På grunn av disse egenskapene lever de aller fleste krypdyr i varme strøk. I tørre områder som Vest-Australia og avsidesliggende øyer som Galápagos kan de dominere faunaen fullstendig. Tilpasningene tillater dem å trives i strøk der bare de mest spesialiserte pattedyr og fugler vil klare seg. Den vanntette huden gjør at de kan overleve lange reiser over hav på flåter av drivved, og dominere dyrelivet på enkelte avsidesliggende øyer, slik som Galápagos. Selv om vi her i nordområdene er vant å se på krypdyr som en primitiv, lite vellykket gruppe, finnes det en og en halv gang så mange krypdyrarter som pattedyrarter i verden.

På grunn av den kalde vintertemperaturen har til lands finnes det bare fem arter her:

• Firfisle
• stålorm
• hoggorm
• buorm
• slettsnok.

Slettsnoken finnes bare i varmere områder sør i landet. Huggorm og firfisle beholder eggene inne i kroppen fram til de klekker, en tilpasning til kaldt klima. Bortsett fra dette er alle fem relativt robuste og lite spesialiserte arter.

Krypdyr i Norge er avhengige av å gå i dvale på frostfrie steder på vinteren. Vanligvis søker krypdyr ly i steinrøyser, morkne trestammer eller museganger under jorden. Kun små arter kan finne ly slike steder og vi har derfor ingen store krypdyrarter her til lands.

Krypdyrene er en av de største gruppene av landlevende virveldyr, med mer enn 8200 arter på verdensbasis. Til sammenligning er det beskrevet omkring 5400 pattedyrarter, hvorav to tredeler er smågnagere og flaggermus. Nålevende krypdyr deles inn i fire ordner:

• Crocodilia (egentlige krokodiller, gavialer, kaimaner og alligatorer), til sammen 23 arter
• Sphenodontia (broøgler fra New Zealand), 2 arter
• Squamata (øgler, slanger og amphisbaener («ormeøgler»), omtrent 7,900 arter
• Testudines (skilpadder), omtrent 300 arter

Den største nålevende gruppen er skjellkrypdyrene, som omfatter de meste av det man tenker på som øgler og slanger. Bare slangene utgjør nesten halvparten av alle krypdyrarter.

De fleste krypdyr er rovdyr. Planteetere finnes først og fremst blant skilpadder og iguaner. Som gruppe er krypdyrene stort sett landlevende, og kan være vanlige i tørre strøk. Krokodillene er knyttet til vann, men de øvrige nålevende grupper er for det meste landlevende med unntak av enkelte undergrupper, f.eks havskilpadder og havslanger. Disse tilbringer det meste av livet i vann og kun går opp på land for å legge egg. I mesozoikum fantes det flere grupper havlevende krypdyr, men disse nisjene fylles i dag av hvaler og seler.

Krypdyr er en gammel virveldyrgruppe. De første krypdyrene utviklet seg fra panserpadder i karbon for omkring 320 millioner år siden.^[9] Deres viktigste spesialisering var et aminot egg med skall som tillot dem å gjennomføre hele livssyklusen på land, i motsetning til amfibiene som var knytet til vann.^[10]

De første urreptilene hadde hodeskaller som liknet på panserpaddenes, men i løpet av karbon dukket nye grupper opp med varierende grad av åpninger bak øyet for å gi plass til kjevemuskulatur. En av de tidligste gruppene var pelycosaurer, de første pattedyrliknende krypdyrene.^[11]

Urreptilene og pattedyrliknende krypdyr dominerte i de påfølgende periodene perm og første halvdel av trias, men ble etter hvert utkonkurrert av arkosaurer (flygeøgler, krokodiller og dinosaurer). Æraen mesozoikum (trias, jura og kritt) kalles ofte for krypdyrenes tidsalder.^[12] Svaneøgler, fiskeøgler, Mosasaurer og havskilpadder dominerte i havene, krokodiller og phytosaurer dominerte i ferskvann, flyveøglene i lufta og dinosaurene dominerte land. De pattedyrliknende krypdyrene ble fortrengt til nattemørket og gav opphav til pattedyrene.^[13]

Fuglene oppsto fra små, lette rovdinosaurer i jura. De første fuglene, slik som Archaeopteryx var dårlige flyvere, og flyveøglene var veletablerte på dette tidspunktet. Først i kritt utviklet en det seg bedre flyvere blant fuglene, men flyveøglene dominerte luftrommet ut hele mesozoikum.

I overgangen kritt/tertiær forsvant flygeøglene, svaneøglene, mosasaurene og dinosaurene (med unntak av fuglene) i den store utryddelsen som markerer slutten på mesozoikum. Fiskeøglene var på det tidspunkt allerede utryddet. Med unntak av krokodiller, døde alle landlevende dyrearter med kropsvekt på over 2-3 kilo ut, hvilket rammet den dominerede krypdyrfaunaen hardt. Små krypdyr som firfisler og slanger klarte seg derimot godt gjennom utryddelsen.^[14]

Skjellkrypdyrene er den største gruppen i dag, selv om krokodiller er vanlige i varme strøk. Skilpadder er muligens de eneste gjenværende urreptilene uten åpninger i hodeskallen bak øyet. Blant broøglene gjenstår kun tuataraen som eneste nålevende representant. Foruten de gjenlevende gruppene av krypdyr vi har i dag, var det i tillegg enda en type krypdyr som overlevde masseutryddelsen på slutten av tertiær. Dette var en vannlevende gruppe med usikkert slektskap ved navn Choristodera som lignet på og hadde lignende levevis som krokodiller. De tilhørte trolig samme krypdyrgren som både krokodillene og dinosaurene, men deres forfedre forgrenet seg fra denne utviklingslinjen før den felles stamformen til de to førstnevnte delte seg opp i to nye linjer. Noen av artene var levendefødende.^[15] Choristodera levde fortsatt på jorden i minst 45 millioner år etter katastrofen som utryddet dinosaurene før de av ukjente årsaker forsvant.

Krypdyrene er en mangslungen gruppe. Til tross for fellestrekkene utgjør ikke krypdyr en komplett naturlig gruppe, dvs. ikke alle etterkommere etter krypdyr regnes som krypdyr. For eksempel stammer fuglene fra krypdyr, fuglene er nærmere beslektet med krokodiller enn krokodiller er med noen av de andre krypdyrgruppene. Dette innebærer at fylogenetisk sett er fugler en type krypdyr. Også pattedyr stammer fra dyr som var kaldblodige, hadde skjellkledd hud og la egg. Også mange fossile grupper blir regnet til krypdyrene, som dinosaurer, fiskeøgler, flygeøgler og flere mindre kjente grupper, bl.a. bastardøgler, Eosuchia, Mesosauria, urkrypdyr, svaneøgler og Thecodontia. De pattedyrliknende krypdyrene (Pelycosauria og Therapsida) regnes i klassisk systematikk også til krypdyrene.

At krypdyrene utgjør en inkomplett gruppe har systematikere vært kjent med minst siden midten av 1800-tallet.^[16] Likevel har Reptilia blitt opprettholdt som en klasse i klassisk virveldyrsystematikk av praktiske og historiske årsaker.^[17] I løpet av de siste 50 år har fylogenetikk sprunget fram som et stadig viktigere fagfelt, og i fylogenetisk nomenklatur brukes ikke parafyletiske grupper. Derfor har det å reklassifisere krypdyrene har vært et hovedmål for fylogenetiske systematikere.^[18] Enkelte har løst dette ved å omdefinert det velkjente navnet Reptilia til også å omfatte fugler. Selv om dette er både unødvendig og en kilde til misforståelser, må man regne med å støte på slik ordbruk i enkelte fagpublikasjoner. For å unngå slike misforståelser har slektskapsgruppen som består av krypdyr og fugler fått et eget, etablert vitenskapelig navn: Sauropsida.^[19] I denne systematikken regnes de pattedyrliknende krypdyrene som en egen gruppe (synapsider), som deler stamfar med sauropsidene. Sammen med sin felles stamfar utgjør sauropsider og synapsider amnioter.

• (en) krypdyr – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen  
• (en) krypdyr i Encyclopedia of Life  
• (en) krypdyr i Global Biodiversity Information Facility  
• (no) krypdyr hos Artsdatabanken  
• (sv) krypdyr hos Dyntaxa  
• (en) krypdyr hos Fauna Europaea  
• (en) krypdyr hos Fossilworks  
• (en) krypdyr hos ITIS  
• (en) Kategori:Reptilia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons  
• (en) Reptilia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons  
• Reptilia – detaljert informasjon på Wikispecies  
• Google: Padder og krybdyr
• Reptilweb – Reptilnettsted med artikler og pasningsveiledninger samt forum hvor man kan få hjelp.
• Oslo reptilpark – Levende reptiler midt i Oslo
• Nordisk Herpetologisk Forening
• Skilpaddesiden Arkivert 30. september 2020 hos Wayback Machine. – Norsk informasjonsside om skilpadder