Ragnar Kalheim

Ragnar Toralf Kalheim (1926–1974) var en norsk fagforeningsleder, politiker og sosialist.

Ragnar Kalheim
Født		22. des. 1926[1] Nesbyen kommune[1]
Død		26. mai 1974[1] (47 år) Oslo[1]
Beskjeftigelse		Politiker, fagforeningsperson
Embete		Vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1973–1977, Oslo valgdistrikt, 1973–1977)
Parti		Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti Norges Kommunistiske Parti
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC

Kalheim deltok i motstandsarbeid under andre verdenskrig, og gikk som ung inn i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Han ble ekskludert av NKU som Furubotn-tilhenger i 1949. Samme år begynte han som tømmermann ved Akers mekaniske verksted i Oslo. Han fikk snart tillitsverv i fagorganisasjonen, i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund (LO). Fra 1957 satt han i forbundsstyret, og i 1973 ble han vagt til leder for Avdeling 1 av Jern og Metall, den største fagforeninga i Norge på den tiden.

Kalheim deltok i folkeaksjoner mot atomvåpen, NATO og norsk medlemskap i EF (EU). Han var fra 1970 nestleder iFolkebevegelsen mot EEC. Han ble medlem av Arbeiderpartiet i 1959, men meldte seg ut i 1973 sammen med mange andre EF-motstanderne som hadde organisert seg i Arbeiderbevegelsens informasjonskomité. Da hadde han en god stund vært tilhenger av samling på venstresida i ett bredt sosialistisk parti. Etter nei-seieren i folkeavstemninga i 1972, ble dette delvis virkeliggjort i og med opprettingen av Sosialistisk Valgforbund i 1973. Kalheim var en viktig aktør i denne samlingsprosessen til han brått døde i 1974.^[2]

Kalheim sto for en selvstendig og gradualistisk sosialisme, en «sosialisme på norsk», som det kom til å hete noen år senere. Han ville gjøre «den uverdige problemstillinga Moskva, Brussel eller Washington hjemløs i norsk politisk tenking», og så for seg en gradvis utvikling av norsk sosialisme, blant annet gjennom utvidet arbeidermakt i bedriftene.