Qaitbay

Qaitbay (Kait-Bay, Qaytbay) ble født i 1416 i den cirkassiske region nord i Kaukasus,^[1]; han ble kjøpt som slave av sultan Barsbay (1422-1438) og frigitt av Jaqmaq. Under sultan Sayf ad-Din Inal (1453-1461) og Sayf ad-Din Khushqadam (1461-1467) steg han til de høyeste stillinger som emir før han til slutt overtok som sultan etter Timurbugha i 1468.

Under sin periode som sultan klarte han å hevde sitt personlige overherredømme overfor emirene. I politisk og økonomisk henseende var han imidlertid mindre vellykket, og til tross for høye våpenutgifter kunne ikke rikets tilbakegang stagges. Befolkningen forble fattig å bli fattig og ble i økende grad utsatt for mamelukkenes vilkårlighet. I tillegg ble Syria stadig mer utsatt for angrep og plyndring av beduiner og turkmenere.

Befolkningsnedgangen fortsatte på grunn av pågående epidemier og hungersnød. De resulterende økonomiske problemer og tap av inntekt for mamelukkene fra deres militærlen førte til en økning av indremamlukkiske maktkamper. En pestepidemi drepte en tredjedel av alle mamelukker i 1492 og svekket denne regjerende kasten betydelig.

Qaitbay introduserte de første skytevåpnene til mamelukkene, arkebusen. Denne opprustningen tjente dem godt i 1481 under en konflikt mot den osmanske sultan Bayezid II. Hans yngre halvbror, Cem Sultan, fant da asyl hos mamelukkene. Krig brøt ut i Kilikia og varte fra 1488 og 1491, men mamelukkene klarte å avverge de osmanske angrepene.

Under Qaitbay var det også omfattende byggevirksomhet. Blant annet fikk han bygget et praktfullt gravkompleks for seg selv i Kairos nordlige «dødes by» og restaurert an-Nasir Muhammad-moskéen (på citadellet). Han gjenfant også restene etter den gamle fyrtårnet på Faros ved Alexandria og brukte dem som byggemateriale for havnens Qaitbay-festning.

Hans byggebrosjekkter satte på byer som Mekka, Medina, Jerusalem, Damaskus, Aleppo, Alexandria, og på alle datidens bydeler i Kairo.

I tillegg ble det opprettet mange stiftelsesinstitusjoner som var tilegnet formålet å forsørge mamelukkenes trengende slektninger. I tillegg til å fremme kultur og poesi, fremstod Qaitbay selv opp som en forfatter av tyrkisk litteratur.

Han døde den 7. august 1496 og ble stedt til hvile i det spektakulære mausoleet tilknyttet hans moské han hadde latt bygge på Kairos nordlige gravlund.

Sultan Qaitbay ble etterfulgt av sin sønn al-Nāṣir Muḥammad ibn Qāytbāy (1496-1498), som igjen snart ble etterfulgt av tre andre sultaner før al-Ashraf Qansuh al-Ghuri (1501-1516) tok makten.

• M. Meinecke: Die mamlukische Architektur in Ägypten und Syrien, Glückstadt, 1992.
• A. W. Newhall: **The patronage of the Mamluk Sultan Qā’it Bay, Diss. Harvard, 1987.
• Umberto Scerrato: Islam (= Monumente großer Kulturen.). Lizenzausgabe. Ebeling, Wiesbaden 1972.
• Carl F. Petry: Twilight of majesty: the reigns of the Mamlūk Sultans al-Ashrāf Qāytbāy and Qānṣūh al-Ghawrī in Egypt. University of Washington Press, Seattle 1993
• Carl F. Petry: Protectors or Praetorians? The Last Mamluk Sultans and Egypt’s Waning as a Great Power. State University of New York Press, 1994