Promiskuitet

Promiskuitet (fra fransk promiscuité, til latin promiscuus, «blandet, forvirret; uten orden»)^[1] vil si seksuelt samliv med stadig skiftende partnere; synonymt «fritt, tøylesløst kjønnsliv».^[1][2] De fleste samfunn, nåværende og historiske, har bestemte regler for ekteskap og samliv; promiskuitet er derfor ikke ansett å være normal samlivsform i disse samfunnene. Begrepet kan bære en moralsk dom, bedømmelse eller fordømmelse. Et vanlig eksempel på atferd som anses som promiskuøs av mange kulturer er tilfeldig sex («engangsgreie» eller engelsk «one-night stand»), og hyppigheten brukes av forskere som en markør for promiskuitet.^[3] Begrepet benyttes således i både et vitenskapelig som moralsk perspektiv.

Hvilken seksuell atferd som anses som promiskuøs varierer mellom kulturer, og det samme gjør utbredelsen av promiskuitet. Ulike standarder brukes ofte på forskjellige kjønn og sivile lover. Feminister har tradisjonelt hevdet at det eksisterer en betydelig dobbeltmoral mellom hvordan menn og kvinner dømmes for promiskuitet. Historisk sett har stereotypier av den promiskuøse kvinnen hatt en tendens til å være nedsettende, for eksempel «tøs», «sjuske» eller «skjøge», mens mannlige stereotypier har vært mer varierte, noen uttrykker godkjenning, for eksempel «kvinneforfører» eller «casanova»,^[4] mens andre antyder samfunnsavvik, for eksempel «kvinnejeger» eller «skjørtejeger». En vitenskapelig studie publisert i 2005 fant at promiskuøse menn og kvinner er begge utsatt for nedsettende dom.^[5]

Promiskuitet er vanlig hos mange dyrearter.^[6] Noen arter har promiskuøse parringssystemer, alt fra polyandri og polygyni til parringssystemer uten stabile forhold der paring mellom to individer er en engangshendelse. Mange arter danner stabile parbindinger, men parer seg likevel med andre individer utenfor paret. I biologien kalles hendelser med promiskuitet hos arter som danner parbindinger vanligvis ekstraparkopulasjoner.^[7]