Prokurator er betegnelsen på en advokat fra tiden før innføringen av titlene overrettssakfører og advokat.

Prokuratoren og hans klient, tysk tegning i bok utgitt i 1568

Ordet er dannet fra latin pro- (=for) og cura (=behandling), procurare er «å ta seg av noe for noen».[1]

I tidligere tid var det ikke alltid krav om at en prokurator var utdannet jurist.

«Prokuratorknep» er, i overført betydning, et «ufint, uærlig middel som man anvender for å skaffe seg en fordel på andres bekostning».[2]

Den historiske tittelen prokurør er i prinsippet det samme som prokurator.

Referanser

rediger
  1. ^ Knophs oversikt over Norges rett, 1966-utgaven (side 189 om kunngjøring av prokura og s.487 om aksjeselskaper)
  2. ^ «prokuratorknep». Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 24. februar 2020. 
Autoritetsdata