Pedal (av latin: pede, «fot») er en del av et maskineri, beregnet til å ha eller bruke foten på. Mange apparater som rokk, treskemaskin, slipestein m. fl. har hatt varianter som har vært pedaldrevet.

Pedaler i et kjøretøy, fra venstre: kløtsj-, bremse- og gasspedal

Kjøretøyer

rediger

Både biler, fly, helikopter og mange andre kjøretøyer har pedaler til betjening av forskjellige funksjoner.

Standard pedalfunksjoner på biler, er gasspedal (av «forgasser»), bremse, og på biler med manuell girkasse, clutch. Noen biler har også en pedal for parkeringsbrems.

I fly er det vanlig at pedalene betjener sideroret.

Sykler

rediger

På en sykkel er pedalene montert på kranklagerakslingen. Kraften overføres med kjede og tannhjul til bakhjulet som driver sykkelen. På velocipedene (populært kalt «veltepettere») satt pedalene direkte på forhjulets nav. På enkelte tråsykler aktiverer man bakbremsen ved å trå baklengs på pedalene.

Motorsykler

rediger

Standard pedal-oppsett for motorsykkel er en pedal for gir på venstre side, en for bakbremse på høyre side, og ofte en kickstart-pedal litt bakenfor bremsepedalen.

Orgler

rediger

Pipeorgler i alle størrelser var før pedaldrevne. Organisten betjente ett sett pedaler som slapp luft ut i bass-pipene, mens en assistent betjente pedalene som forsynte orgelet med luft. Mindre pedaldrevne orgler kalles gjerne tråorgler. Er belgen lekk, kan det være slitsomt å få lyd i instrumentet.

Større orgler hadde ofte både tre og fire sett med klaviaturer. Klaviaturet med de dypeste (bass-) tonene ble da laget og plassert slik at organisten trykket på «tangentene» med føttene. Dette er opphav til uttrykket pedaltoner som brukes også om basstoner i annen musikkutøvelse enn orgel. For slike orgler måtte en annen person (belgtråkkeren) sørge for at der kom luft til pipene.

Galleri

rediger