Palatinerhøyden

Ifølge romersk mytologi var det nedenfor Palatinerhøyden, ved Tiberens bredd og dalsøkket Velabrum, at Romulus og Remus ble funnet av hunnulven som ammet dem. Ifølge sagnet fant gjeteren Faustulus spedbarna, og sammen med sin kone Acca Larentia oppfostret han dem. Da de ble eldre, var det her sagnskikkelsen Romulus ble sagt å ha grunnlagt Roma 21. april 753 f.Kr. - og oppkalt byen etter seg selv.^[4]

Palatinerhøyden var stedet der man i februar feiret det eldgamle ritualet lupercalia («ulveløpet»). Lupercal-grotten ble gjenfunnet i Palatins sørvestlige ende i 2007.^[5] 

Sagnskikkelsen Evander, angivelig en gresk kongesønn, skulle alt på Herkules' tid ha brutt opp fra sitt hjem i Arkadia og slått seg ned på denne høyden, der han grunnla Pallanteum eller Palatium som ble sagt å være opprinnelsen til navnet Palatin. Evander ble også sagt å ha innført dyrkelsen av Pan og feiringen av lupercalia, og ha lært romerne om greske skikker, om musikk og skrivekunsten.^[6] Han bodde på kanten av Germalus, ved trappen som forbandt Germalus med gjelet der Circus Maximus senere ble bygd. Trappen het Scalæ Caci (= Cacus' trapp) etter kjempen Cacus som forsøkte å stjele kveget Herkules hadde samlet seg under sin ekspedisjon mot Geryon. Vergil flyttet likevel opptrinnet med Cacus til Aventinerhøyden, trolig fordi det ikke riktig passet til Palatins hellige image.^[7]

På Palatin lå husene for høyt til å rammes av Tiberens fryktede oversvømmelser, og det var færre malariamygg. Utgravninger har påvist bebyggelse fra rundt år 1000 f.Kr. Den eldgamle veien ligger forbausende urørt, og snor sig frem til Casina Farnese.^[8] 

Opprinnelig bestod Palatin av tre topper: Germalus der det er funnet skår fra de eldste innbyggernes leirekar; Palatium der det ble funnet spor av deres capanne (primitive hytter); og Velia i den sørøstlige ende.^[9] Germalus og Palatium ble jevnet ut alt på 80-tallet, da arkitekten Rabirius^[10] bygget keiser Domitians palass, så Palatins opprinnelige kontur er borte for alltid. ^[11] Velia forsvant i 1931-32, da den brede via dei Fori Imperiali ble anlagt.^[12]      I 1954 ble det funnet en branngrav mellom Germalus og Palatium som tydet på at det opprinnelig ikke var noen samlet og felles bosetning på Palatin, men derimot to små, adskilte gjetersamfunn. Funnet av en mur mellom Germalus og Palatium tyder på at forholdet de to samfunnene imellom til tider var vært anstrengt.^[13]

I 1902 fant Giacomo Boni^[14] en hel gravplass 5-6 meter under broleggingen på Forum Romanum, der graver fra senest 600 f.Kr. inneholdt ubrente lik i kister av stein og tre, mens branngraver med avdødes aske i hytte-urner stammet fra omkring 800 f.Kr. Dette tydet på at det eldste Roma lå på Palatin, mens Forumdalen tjente som gravplass. Plinius den eldre oppgir navn på småbyer som gikk sammen om å foreta de eldgamle ofringene i Albanerfjellene, blant andre beboerne i Velia. Det kan tolkes som Velia har vært et tredje, selvstendig samfunn på Palatinerhøyden.^[15]

Foreningen av beboerne på Palatin og på Kapitol faller sammen med tidfestelsen av Romas grunnleggelse i 753 f.Kr. Arkeologisk ses en stor felles gravplass på Esquilinhøyden. Den tidligere gravplassen på våre dagers Forum Romanum ble reservert som gravplass for barn, og helt nedlagt i løpet av 600-tallet f.Kr.^[16]

Mange rike romere i Den romerske republikken (510 f.Kr. – om lag 44 f.Kr.) bodde her. Ruinene av palassene til Augustus (63 f.Kr. – 14 e.Kr.), Tiberius (42 f.Kr. – 37 e.Kr.) og Domitian (51 – 96) er fortsatt synlige. Augustus fikk oppført et Apollo-tempel her, ved siden av huset sitt. Hans kone Livias hus,^[17] som hørte til keiser Augustus' residens, er en av de best bevarte bygningene.

Øverst ligger klosteret San Bonaventura al Palatino fra 1625, bygget over keiser Claudius´ vannreservoar^[18] for det keiserlige palasset. Her bodde den danske maleren Albert Küchler som munk, og fikk besøk av blant andre kong Christian 9.