Pēteris Vasks
Pēteris Vasks (1946–) er en latvisk komponist og kontrabassist.
| Pēteris Vasks | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. apr. 1946[1][2][3][4] (78 år)Aizpute[2] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Utdannet ved | Latvias musikkakademi Lithuanian Academy of Music and Theatre | ||
| Nasjonalitet | Latvia Sovjetunionen | ||
| Medlem av | Kungliga Musikaliska Akademien | ||
| Utmerkelser | Herder-prisen 3. klasse av Trestjerneordenen 3. klasse av Den hvite stjernes orden | ||
Liv og virke
redigerPēteris Vasks er sønn av en baptistprest og vokste opp i en musikkinteressert familie. Han studerte ved musikkakademiet i Riga, først fiolin, deretter kontrabass hos Vytautas Sereika ved det litauiske musikkakademiet i Vilnius. Fra 1973 til 1978 studerte han komposisjon med Valentin Utkins ved den latviske musikkhøyskolen i Riga.
Fra 1963 til 1974 var Vasks ensemblemusiker i flere symfoni- og kammerorkestra, eksempelvis ved Litauens filharmoniske orkester fra 1966 til 1969 og ved det latviske kringkastingsorkesteret fra 1971 til 1974.
Vasks lever som fri kunstner i Riga. Han regnes som en av de mest kjente komponistene fra det tidligere Sovjetunionen. Han har mottatt Latvias store musikkpris tre ganger, i 1993 for Litene, i 1998 for fiolinkonserten Fernes Licht og i 2000 for sin andre symfoni. I 1994 ble Vasks æresmedlem i det latviske vitenskapsakademi og i 2001 ble han opptatt i Kungliga Musikaliska Akademien.
Musikkstil
redigerVasks' tidlige stil bærer preg av aleatoriske eksperimenter á la Witold Lutosławski, Krzysztof Penderecki og George Crumb. Senere introduserte han elementer fra latvisk folkemusikk. I mange av verkene tar han i bruk minimalistiske teknikker uten at han binder seg helt og holdent til én metode.
Vasks' musikk er programmatisk, mange av titlene er basert på naturprosesser,[5] eksempelvis Tala gaisma («fjerne lys»), Mate saule («Moder sol»), Ziles zina («Melding fra en meis») etc. Miljøspørsmål ligger Vasks' hjerte nær, og en følelse for både uberørt og ødelagt natur kan finnes i mange verk, eksempelvis Strykekvartett nr. 2 (1984).
Spenningen i Vasks' musikk stammer fra to uforenlige verdener: på den ene siden en enkel, introvert folketonenær diatonikk med enkle melodier og molltunge harmonier som symbol på natur og menneskelighet, gjerne med imitasjoner av fuglestemmer for å gi assosiasjoner til uskyldighet. På den andre siden ville, hakkende utbrudd, abrupte clusterinnsmett, tøylesløs alearotikk med enkeltstemmer som vandrer formålsløst rundt som symbol på apati, aggresjon og vold. Med andre ord, ikke et nytt harmonisk språk, men heller et sammenstøt mellom dur-moll-tonalitet og atonalitet, analogt en konfrontasjon mellom menneskelig og umenneskelig.[6][7]
Viktige verk er Cantabile (1979), Musica dolorosa for strykeorkester (1984), Klusas dziesmas («stille sanger»), for chorus og Bass Trip (2003) for kontrabass solo. Han har skrevet fem strykekvartetter, den fjerde (2003) og femte (2006) for Kronos Quartet.[8]
Verk
rediger- 1973 Tris skandarbi (tre stykker)
- 1974 Musik für zwei Klaviere
- 1974 Partita per violoncello e piano
- 1975 Mate saule (Moder sol)
- 1975 Liepa (Lindetreet)
- 1976 Madrigal auf ein Gedicht von Claude de Pontoux
- 1977 In memoriam
- 1977 Moments musicaux
- 1977 Musu mašu vardi (Våre mødres navn)
- 1977 Ne tikai lirika (Ikke bare lyrikk)
- 1977 Quintett Nr. 1
- 1977 Toccata
- 1977 Streichquartett Nr. 1
- 1978 Baltais fragments (Hvitt fragment)
- 1978 Concerto vocale
- 1978 Gramata cellam (Boka)
- 1978 Vasara (Sommer)
- 1979 Cantabile
- 1979 Tris skatieni (Tre blikk)
- 1979 Concerto per timpani e strumenti di percussione
- 1979 Klusas dziemas (Stille sanger)
- 1980 Ainava ar putniem (Landskap med fugler)
- 1980 Balta ainava (Hvitt landskap)
- 1980 Kantate für Cembalo
- 1980 Skumja mate (Sørgende mor)
- 1981 Kekatu dziesma (Karnevalssang)
- 1981 Rudens muzika (Høstmusikk)
- 1981 Ziles zina (Melding fra en meis)
- 1981 Ganu dziesma (Hyrdesang)
- 1982 Quintett Nr. 2
- 1982 Ugunssargs (Sjaman)
- 1982 Vestijums (Melding)
- 1982/83 Pieskarieni (Berøringer)
- 1983 Musica dolorosa for strykeorkester
- 1984 Cantus ad pacem
- 1984 Streichquartett Nr. 2
- 1985 Episodi e Canto perpetuo, «Hommage à Olivier Messiaen»
- 1985 Maza vasaras muzika (Lite sommermusikkstykke)
- 1986 Eine kleine Nachtmusik
- 1986 Lauda
- 1986 Sonata per contrabbasso solo
- 1987 Latvija (Kantate)
- 1987 Pavasara sonate (Vårsonate)
- 1988 Mazi silti svetki (En liten fest)
- 1988 Musica seria
- 1988 Musu dziesma (Vår sang)
- 1989 Konzert für Englischhorn und Orchester
- 1989 Varonis (Helten)
- 1989 Zemgale
- 1990 Sava tauta (I sitt folk)
- 1990 Vientulibas sonate (Ensomhetens sonate)
- 1991 Balsis (Stemmer)
- 1991 Te Deum
- 1991 Pater noster
- 1992 Izdegušas zemes ainavas (Den brente jords landskap)
- 1992 Sonate für Flöte solo
- 1993 Litene
- 1993/94 Concerto per violoncello ed orchestra
- 1995 Pavasara muzika (Vårmusikk)
- 1995 Streichquartett Nr. 3
- 1995 Three Poems by Czesław Miłosz
- 1995/96 Adagio
- 1995/96 Musica adventus
- 1996/97 Dona nobis pacem
- 1996/97 Tāla gaisma (Fjernt lys), for fiolin og strykeorkester
- 1998/99 Sinfonie Nr. 2
- 1999 Streichquartett Nr. 4
- 2000 Missa per coro a cappella
- 2001 Viatore
- 2001 Klavierquartett
- 2002 Musica appassionata
- 2002 Plainscapes
- 2002/03 Bass Trip
- 2004/05 Canto di forza for 12 celli
- 2004/05 Sinfonie Nr.3
- 2006 Meditation for fiolin og strykeorkester
- 2007 Sala (Symfonisk elegi)
- 2009 Konzert für Flöte und Orchester
- 2010 Epifania for strykeorkester
- 2011 Plainscapes for fiolin, cello og klaver
- 2011 Prayer
- 2012 Klātbūtne Presence for cello og strykeorkester
- 2012 Lettischer Tanz for klaver
- 2012 Liepa (Lindetreet) for kor
- 2012 Mazā vasaras mūzika (Lite sommermusikkstykke) for bratsj og klaver
- 2013 Mīlas dziesmas Kjærlighetssanger for kor
- 2013 The Fruit of Silence for blandakor og klaver
Diskografi i utvalg
rediger- Cantabile per archi / Botschaft / Musica Dolorosa / Symphonie «Stimmen» (WERGO, 1993)
- Baltische Orgelmusik (BIS Records, 1996) med Hans-Ola Ericsson o. a.
- Wergo Collection Vol. 2 (WERGO, 1997) mit dem Latvian National Symphony Orchestra (ledet av Pauls Megi) o. a.
- Music of Peteris Vasks (1997) med Flanders Fiamminghi Orchestra (ledet av Rudolf Werthen)
- Dolorosa (ECM, 1997) med Dennis Russell Davies
- Distant Light / Voices (Teldec, 1999) med Gidon Kremer og Kremerata Baltica
- Streichquartette 1, 2, 3 (Conifer, 1999) med Miami String Quartet
- Streichquartett 4 (Nonesuch Records, 2003) med Kronos Quartet
- Ensemble Sortisatio (Querstand, 2004) med Ensemble Sortisatio
- Violin Konzerto «Distant Light» / Musica Dolorosa / Viatore (BIS Records, 2005) med Swedish Chamber Orchestra (ledet av Katarina Anreasson)
- Message (RCA Red Seal, 2005)
- Symphony No. 3 / Cello Concerto (Ondine 2006) med Tampere Philharmonic Orchestra (ledet av John Storgårds)
- Pater Noster (Ondine, 2007)
- Viatore (WERGO, 2008)
- Chamber Music (MDG, 2008) med Trio Parnassus o. a.
- Works with Violoncello (Hänssler, 2008) med David Geringas o. a.
- Cantus ad pacem (WERGO, 2008)
- Episodi e Canto perpetuo. Med Trio Rafale. Acousense, 2013.
Referanser og noter
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9781, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Peteris Vasks, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id vasks-peteris, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6r28zs8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pēteris Vasks, schott-music.com
- ^ Die Spannung in Vasks’ Musik wird vor allem aus dem Widerstreit zweier unvereinbarer Welten bezogen: auf der einen Seite introvertiert-einfache, naiv-volksnahe Diatonik mit schlichten Melodien und moll-lastigen Harmonien – Natur und Menschlichkeit symbolisierend, oft auch mit der Unschuld implizierenden Imitation von Vogelstimmen assoziiert; und auf der anderen Seite wilde, hastig zerfahrende Ausbrüche, schroffe Clustereinwürfe, wuchernde Aleatorik, in welcher die Einzelstimmen haltlos durcheinanderirren – Stumpfheit, Aggression und Gewalt symbolisierend. Keine neue harmonische Sprache also, sondern die Kollision zwischen Dur-Moll-Tonalität und Atonalität, analog einer Konfrontation des Menschlichen mit dem Unmenschlichen.
- ^ Christoph Schlüren: Stimme des Gevissens. Expressivität und Ideale – der lettische Komponist Peteris Vasks Arkivert 3. februar 2015 hos Wayback Machine.
- ^ Composition Highlights, allmusic.com
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Pēteris Vasks på Internet Movie Database
- (en) Pēteris Vasks på Discogs
- (en) Pēteris Vasks på MusicBrainz
- (en) Pēteris Vasks på Spotify
- (de) Verk av og om Pēteris Vasks i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Profil på websidene til Schott Music
- (en) Biografi, ondine.net
- (de) Christoph Schlüren: Stimme des Gevissens. Expressivität und Ideale – der lettische Komponist Peteris Vasks