Ospedale degli Innocenti
Ospedale degli Innocenti («Hittebarnshospitalet», «Hittebarnshuset» eller «Hittebarnsherberge» også kjent på italiensk som Lo Spedale degli Innocenti [a]), var et hittebarnehjem i Firenze, tegnet av Filippo Brunelleschi[1][2], som fikk oppdraget i 1419. Det blir regnet som et fint eksempel på tidlig italiensk renessansearkitektur. Hospitalet som har ni travé loggia og vender ut mot Piazza Santissima Annunziata, ble bygget og administrert av "Arte della Seta" eller Firenzes (silke)laug.[3] Dette lauget var et av de mest velstående i byen og, som de fleste laug, engasjerte det seg innen velgjørenhet.
Fasaden består av ni halvsirkelformede buer som vokser ut fra søylene. De halvsirkelformede vinduene synes å senke bygningen mot jorden og er en gjenoppvekkelse av den klassiske stilen, uten de spisse hvelvingene. I spandrillene (hjørneflate mellom bue og innfatning) er blå glaserte terrakotta medaljonger med relieffer av småbarn som antyder funksjonen til bygningen. Det horisontale er understreket ved at bygningen er lenger enn den er høy. Over hver halvsirkelform hvelving er et tabernakelvindu (et rektangulært vindu med et trekantet pediment på toppen).
Den reine og klare følelsen for proporsjoner reflekteres i bygning. Høyden av søylene er den samme som avstandene mellom søylene og bredden på en arkade er lik høyden på en søyle, noe som gjør at hver nisje er en kube. De enkle proporsjonene på bygningen avspeiler en ny tid, av sekulær utdannelse og en følelse av opphøyet orden og klarhet. Halve lengden til søylene er også høyden til entablementet, som er passende for et klarttenkende samfunn.
Barna ble noen ganger forlatt i vannfatet som var befant seg ved frontportalen. Men, dette fatet ble fjernet i 1660 og erstattet med et hjul for å sikre en hemmelig tilflukt (babyboks).[3] En dør fikk et spesielt horisontalt roterende hjul som brakte babyen inni bygningen uten at forelderen ble sett. Dette tillot folk å etterlate babyene sine anonymt, slik at du kunne bli tatt hand om av barnehjemmet. Dette systemet var i drift inntil institusjonen ble lukket i 1875.[3] I dag huser bygningen et lite museum med kunst fra renessansen.
Bygningshistorie
redigerHittebarnhospitalet ble bygget i flere faser og bare første fase (1419-1427) var under Brunelleschis direkte overoppsyn[3]. Seinere faser la til en loftetasje (1439), men utelot søylene som det ser ut til at Brunelleschi så for seg, og utvidet bygningen med en hvelving mot sør (1430). Den hvelvede passasjen til venstre for loggiaen ble bygget seinere. Siden loggiaen var startet opp før hospitalet var påbegynt, ble ikke hospitalet formelt åpnet før i 1445.[4]
Design
redigerBrunelleschis design var basert på klassisk romersk, italiensk romansk og seingotisk arkitektur.[2] Loggiaen var en velkjent bygningstype, slik som Loggia dei Lanzi. Men bruken av runde søyler med klassisk riktige kapitéler, i dette tilfellet med kompositt søyleorden, sammen med dossereter (eller verderlagssteinblokker) var en nyhet. Det var også, de runde buene og de segmenterte sfæriske kuplenes bak dem.[5] De arkitektoniske elementene ble alle også uttrykt i gråfarget stein som skilte seg ut fra hvitfargen på veggene. Dette motivet kom til å bli kjent som pietra serena (italiensk: mørk stein). En nyhet var også den proporsjonale logikken. Høyden på søylene var for eksempel heller ikke tilfeldig. Dersom det trekkes en horisontal linje langs toppen på søylene, blir det dannet et kvadrat av lengden på søylen og avstanden fra en søyle til den neste. Dette ønske om regularitet og geometrisk orden kom til å bli et viktig element i renessansearkitekturen.[6]
Tondiene
redigerOver hver søyle er en keramisk tondo. Disse var opprinnelig ment av Brunelleschi å være slette konkaviteter (hulhet), men ca. 1490, fikk Andrea della Robbia i oppdrag å fylle dem.[7] Designet viser en baby i svøpt i klær på et blått hjul, som henspiller på det horisontale hjulet i veggen hvor småbarna kunne bli snurret inni bygningen. Noen få av tondiene er fortsatt av de originale, mens noen andre er kopier fra det nittende århundre.
Emblemet til American Academy of Pediatrics er basert på en av tondiene.[3]
Piazza Santissima Annunziata
redigerHittebarnhospitalet definerer den østre siden av Piazza Santissima Annunziata, de to andre hovedfasadene ble bygget seinere og imiterer Brunelleschis loggia. Plassen (piazza) ble ikke tegnet av Brunelleschi, som det noen steder står i guidebøkene. Den vestre fasaden, Loggia dei Servi di Maria, ble utformet av Antonio da Sangallo den eldre på 1520-tallet. Den ble bygget for tiggermunk-ordenen, Servi di Maria, men er i dag et hotell. Nordsiden av piazzaen består av Basilica della Santissima Annunziata, Kirken til den hellige bebudelsen. Selv om bygningen er mye eldre, ble fasaden oppført i 1601 av arkitekten Giovanni Battista Caccini. Rytterstatuen av Ferdinand I av Toskana ble laget av den kjente billedhuggeren, Giambologna (pseudonym for Jean de Boulogne) og plassert der i 1608. Fontenen ble bygget i 1640.
Vincenzio Borghini som administrator av Ospedale degli Innocenti
redigerOspedale degli Innocenti var en veldedig institusjon som var ansvarlig for velferden til forlatte barn. Det representerte det sosiale og humanistiske i Firenze under den tidlige renessansen. Men, det kan også forklares med hvordan investorer benyttet Firenzes velgjørenhetsinstitusjoner som sparebanker. Forholdet mellom velgjørenhet og de italienske bystatene kan belyses ved å benytte Innocenti som studieobjekt. Men hospitalet er fremdeles en viktig sted som et uttrykk for medfølelse og omsorg til tross for dets ubehagelige undergang.
I 1552 ble Don Vincenzio Borghini utnevnt til spedalingo, eller formann, for Innocenti. Han ble ansatt av Cosimo de' Medici, storhertugen av Toskana. Borghinis utdannelse som en benediktinermunk formet livene til barna på herberget.
Innocenti var ansvarlig for å ta vare på forlatte barn og gjorde det mulig for dem å slutte seg til samfunnet igjen. 5. februar 1445 ble det første forlatte barnet tatt imot, noe som var ti dager etter åpningen.[3] Babyene ble tatt imot av ammer og avvenne. Lærere ble leiet inn for å undervise lesing og skriving for guttene. Guttene ble lært forskjellige ferdigheter i forhold til deres evner. Jentene ble regent som det svakere kjønn, skrøpelig og mest sårbare. De ble sendt til lærerinnene som lærte dem å sy, lage mat og andre sysler som ble forventet av kvinner. Hospitalet ga medgift til jentene og de hadde mulighet til å bli gift eller bli nonner. I det seine 1520-tallet ble det bygget en utvidelse mot sør langs Via de’Fibbiai. Dette var for ment for kvinnene som ikke ble gift eller ble nonner.[8]
Etter fem måneder som leder ønsket Borghini å fjerne ammene som svindlet hospitalet.[8] En av hovedgrunnene var at ammene øket antallet graviditeter. Noen ville ty til ku- eller geitemelk for å fø barna. Mødrene forlot enkelte ganger sine egne barn for å amme et barn på hospitalet. Enkelte ville til og med etterlate sine hos Innocenti, leies inn som ammer og ende opp med å amme sitt eget barn for betaling. Betalingen fra hospitalet fortsatte også etter at et barn hadde død.
Det var tre alvorlige år med sult, 1556-57, 1567 og 1569-70.[8] Dette kom av ubalansen mellom befolkningstallet og jordbruksproduksjonen. Det ble vanskelig å redusere kostnader samtidig som det var stor pågang av barn. Under det 16. århundre hadde en økende befolkning og økte kornpriser innvirkning på Innocenti. I 1557 var det også problemer med å opprettholde forsyninger av korn siden Innocentis lagerhus ble oversvømmet.[8]
Herberget led under stor gjeld. Det største problemet var å finne en balanse mellom utgifter og inntekter. Cosimo og Francesco hadde en ustabil organisasjon mellom privat veldighet og bank som hele tiden tok ut penger. De hadde brukt Innocenti som deres personlige velgjørenhetssparebank. Herbergets gjeld økte fra tre hundre tusen til syv hundre tusen lire men, dets årlige driftsutgifter var små (ett hundre tusen lire).[8] 75 prosent av hospitalets gjeld var beløp som var lånt fra investorer.[8]
Konsekvensen av herbergets gjeld førte til at jentene og guttene ikke fikk bli. Borghini ba om at barna skulle bli tatt hand om av folk med høy status og godt omdømme. Guttene måtte forlate institusjonen når de var atten år gammel. Jentenes ble forsøkt å plassert i adelsfamilier med økt medgift for de som ønsket å gifte seg. Kvinner som ikke ble nonner eller gifte fikk undervisning under handel og manuelt arbeid. Men på grunn av overbefolkning ble noen tvunget ut av herberget og ble prostituerte. Andre problemer slik som vold i hjemmet og at de ble misbrukt forekom også.
Fotnoter
rediger- ^ direkte oversettelse: «Hospitalet for de uskyldige»
Referanser
rediger- ^ arcade. Encyclopædia Britannica. 2007.
- ^ a b Brunelleschi, Filippo. Encyclopædia Britannica. 2007.
- ^ a b c d e f Kahn, Lawrence, MD (2002). «The "Ospedale degli Innocenti" and the "Bambino" of the American Academy of Pediatrics». Pediatrics. 110 (1): 175–180. PMID 12093967. doi:10.1542/peds.110.1.192. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 16. februar 2007.
- ^ Eugenio Battisti. Filippo Brunelleschi. (New York: Rizzoli, 1981). *Se også: Howard Saalman. Filippo Brunelleschi: The Buildings. (London: Zwemmer, 1993).
- ^ architecture, Western:Early Renaissance in Italy (1401–95). Encyclopædia Britannica. 2007.
- ^ Michele Furnari. Formal Design in Renaissance Architecture: from Brunelleschi to Palladio. (New York: Rizzoli, 1995).
- ^ Della Robbia, Andrea. Encyclopædia Britannica. 2007.
- ^ a b c d e f Gavitt, Philip (1997). «Charity and State Building in Cinquecento Florence: Vincenzio Borghini as administrator of the Ospedale Degli Innocenti». The Journal of Modern History. 69 (2): 230–270. doi:10.1086/245487.
Eksterne lenker
rediger- (it) Offisielt nettsted
- (en) Spedale degli Innocenti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Firenze kunstguide
- Paradoxplace fotoer av Ospedale degli Innocenti
- Fem århundre historie om hittebarn i Firenze: endrede mønster av hvordan barn forlattes, omsorg og dødelighet
- Galleria dello Spedale degli Innocenti reiseplanlegger[død lenke]
- Ospedale degli Innocenti Arkivert 17. oktober 2012 hos Wayback Machine. hos Kunsthistorie.com
- Arkitektur hos Stor Norske Leksikon